Morning Star, 6. mai: Wales står overfor en barnepasskrise. Når bare rikere familier har råd til barnehage, blir barnepass et klasseskille - av REBECCA CARTER. Da en annen barnehageregning landet i innboksen vår, sank hjertet mitt ved synet av de fire sifrene foran meg – det var det samme beløpet som boliglånet vårt. (NB! Alle underoverskriftene er satt inn av undertegnede)
Jeg tok meg selv i å telle ned til april, da sønnen min ville ha fylt tre år og vi endelig ville kvalifisere for 30 timer med finansiert barnepass i uken i Wales – en trist situasjon å være i når familier burde nyte de første årene av et barns liv, men ikke ønske dem borte.
Barnepass som økonomisk byrde
Men realiteten er den samme for mange familier som sliter med den økonomiske byrden av barnepassavgifter over hele Wales, som har de høyeste barnepasskostnadene i Storbritannia.
Noen synes avgiftene er så dyre at de bestemmer seg for at det ikke gir økonomisk mening å jobbe, mens andre bestemmer seg for å redusere arbeidstiden sin, eller fortsatt jobbe, til tross for at mesteparten av lønnen deres slukes opp av barnepass – bare slik at de ikke blir hengende etter. Andre tyr til kredittkort for å få endene til å møtes.
Fru M (et eksempel)
En mor, som bor i Sør-Wales med sin 16 måneder gamle datter og ektemann, vurderer å flytte til England fordi familien hennes lever i «underskudd hver måned».
Fru M, som hun ba om å bli kalt, jobber som leder i offentlig tjeneste. Barnet hennes går i barnehage fire dager i uken, «og selv med en forfremmelse til en ledende stilling, ville jeg tjent 4 pund i timen når man tar skatt og barnehageavgifter med i betraktningen», sier hun. «Vi må nå vurdere å flytte ut av Wales.»
Familiens barnehageavgifter har nylig økt med 4 pund per dag til 91 pund. Hun sier at hun og mannen hennes «begge bruker kredittkort måned etter måned, og alle sparepengene er oppbrukt. Det er faktisk litt skummelt å ha ødelagt sikkerhetsnettene våre.»
Fru M la til: «Hvis jeg skulle utforme et system for å forhindre at yrkesaktive foreldre får barn, ville jeg brukt Wales som en mal.
«Med barnepass på 1300 pund per barn per måned inkludert avlastning, er ett barn økonomisk uholdbart, to er umulig.» Ved nærmere ettertanke er det ikke overraskende at det er en fødselsratekrise.»
Statistikk – England og Wales
Nylige tall fra Office of National Statistics viste at Wales’ fruktbarhetsrate hadde falt for tredje år på rad til et rekordlavt nivå på 1,41.
I løpet av det siste året har kostnaden for et barn under to år å gå i barnehage deltid økt med 9 prosent, noe som i gjennomsnitt koster foreldre £166,33 per uke i Wales, ifølge en årlig barnepassundersøkelse publisert av barneveldedighetsorganisasjonen Coram.
Sammenlignet med England – hvor arbeidende familier kvalifiserer for 30 timer finansiert barnepass per uke fra ni måneder – bruker foreldre omtrent £2600 mer i året på å sende barnet sitt i barnehage på heltid.
Finansierte timer (12,5) gjennom Wales’ Flying Start-ordning rulles gradvis ut til toåringer over hele Wales, og starter med de mest vanskeligstilte områdene først, men dette har blitt beskrevet som et «postnummerlotteri».
Favoriserser rike familier
«Du kan bo på en gate med veldig lav inntekt og ikke få noen støtte.» Og så får en familie på gaten borte fra deg, fordi de bor i riktig postnummer, mye mer støtte enn deg, selv om de har høyere inntekt», sier Mabli Jones, leder for politikk (fattigdom) ved Bevan Foundation.
I England er bildet annerledes. Siden det nye systemet ble fullt implementert i fjor, har kostnaden for en heltidsplass (50 timer) falt med 39 prosent i 2025, ifølge Coram.
Men Lydia Hodges, leder for familie- og barnehageavdelingen i Coram, advarer om at det i England «ikke er perfekt, og det må absolutt balanseres for å bli mer rettferdig for alle barn».
For å kvalifisere må begge foreldrene jobbe og tjene minst den nasjonale minstelønnen i 16 timer i uken. «Så det er fortsatt et problem med foreldre som ikke er i arbeid, men som faktisk ikke kan komme i arbeid fordi de ikke har barnepass, men de kan ikke få barnepass før de er i arbeid», legger Hodges til.
Hun argumenterer for at når bare rikere familier har råd til barnehage, blir barnepass et klasseskille – økonomisk og utviklingsmessig. «Vi ønsker ikke denne typen klassesystem», sier hun.
Barn, samfunn og fattigdom
For tiden bor mer enn halvparten (54 prosent) av barn som lever i fattigdom i Wales i en husholdning med et barn under fem år, noe som utgjør rundt 100 000 barn, ifølge Bevan Foundation. «Du har dobbelt så stor sannsynlighet for å leve i fattigdom hvis du har et lite barn i huset», sier Jones. «Familiens kostnader øker samtidig som inntekten din vanligvis synker, fordi en av foreldrene – vanligvis moren – er … enten i fødselspermisjon eller tar et skritt tilbake fra arbeidsstyrken.»
Ofte dekker fødselspenger bare kvinner de første ni månedene, noe som etterlater et gap mellom tilbakekomst til jobb og mottak av barnepassfinansiering. Hodges sa: «Hvis du ikke går tilbake til jobb før barnet ditt er tre eller fire år, har du vært ute av arbeidslivet en god stund. Det kan føles nesten som om du starter på nytt.»
Jonathan Broadbery, direktør for politikk og kommunikasjon i National Day Nurseries Association (NDNA), understreket hvordan barnepass for små barn er «en del av den grunnleggende økonomien».[/color]
«Hvis barnepass ikke fungerer, kan ikke foreldre jobbe», sier han. «Lærere kan ikke gå på jobb, leger, helsearbeidere, lokførere – alle disse menneskene er på en eller annen måte avhengige av tilgjengeligheten av barnepass.»
Wales’ barnepasssystem har blitt kritisert for sin kompleksitet. «Det er et skikkelig lappeteppe», legger Jones til, «det er bare utrolig vanskelig for familier å navigere i systemet.» Broadbery sier at det også er et «minefelt» for barnehagetilbydere, med ekstra lokale komplikasjoner.
Finansieringspresset på barnehager er også akutt, noe som tvinger barnehager til å øke avgiftene sine. I år kunngjorde den walisiske regjeringen en økning i finansieringssatsen, men før dette, i tre år, forble den flat, noe som betyr «reelle kutt» for tilbydere, sier Broadbery.
«Mellom 80 og 90 prosent av tilbyderne snur seg og sier at nei, finansieringssatsen som den walisiske regjeringen tilbyr dekker ikke kostnadene våre, så det betyr at de enten går med tap eller at de bruker mer på å levere den finansierte barnepassingen som den walisiske regjeringen har lovet foreldre.»
Barnas utviklingsalder
Det er bred enighet om at de tidlige årene blir neglisjert, til tross for at det er en så viktig fase i et barns utvikling – til og med den walisiske regjeringen erkjenner at «innen treårsalderen vil 90 prosent av [et barns] hjerne være utviklet.»
Jones sier det rett ut: «Vi burde virkelig prioritere disse barna i de tidlige årene, men de har faktisk en tendens til å bli mest glemt.»
I land som Sverige – hvor barn har en juridisk rett til å gå i førskole fra sin første bursdag, og barnepassavgifter er begrenset til rundt £130 i måneden – har forskning vist at tilgang til barnepass fra tidlig alder har målbare fordeler, ikke bare for et barns læring, men også for deres helse og velvære – spesielt blant de fra lavinntektsfamilier.
Politikk og barnepass
I oppkjøringen til Senedd-valget har barnepass vært et sentralt tema.
De walisiske liberaldemokratene foreslår 30 timer i uken for alle familier.
Plaid Cymru og De Grønne lover begge 20 timer universelt, med Plaids tilbud verdt mer enn £30 000 over de første fire årene. De Grønne vil forenkle eksisterende ordninger til et enhetlig system.
Walisisk Labour vil fase inn 12,5 timer for barn under tre år sammen med 20 000 nye barnehageplasser. Og walisiske konservative vil innrette Wales etter Englands tilbud.
Reform UK har ikke gitt noe løfte om barnehage, og har blitt kritisert etter at en Senedd-kandidat angivelig sa at misbruk i walisiske barnehager ville «skyte i været» hvis flere kvinner kom tilbake i arbeid.
Broadberys håp for den neste regjeringen er enkelt: «Vi skulle gjerne sett at regjeringen gikk tilbake til tegnebrettet og sa, ikke sant, hva ønsker vi å oppnå for familier? La oss bygge det systemet i stedet for bare å bygge på det som allerede eksisterer.»
Barnepass og systemet
Hodges gjentar dette og understreker at «walisiske familier vet best hvordan det ser ut, og bør konsulteres om hva som vil utgjøre den største forskjellen.»
Bevan-stiftelsen etterlyser universell finansiert barnepass fra ni måneder og oppfordrer den neste regjeringen til å ta tak i lønn, vilkår og status i sektoren, fordi «det er et reelt problem med rekruttering og bevaring av ansatte, og jeg synes de gjør en veldig viktig jobb, en veldig hard jobb.»
Nå som familien min har kvalifisert seg for de finansierte barnepasstimene, har barnehageregningen vår heldigvis blitt redusert. Men det har vært en kamp å komme hit.
I likhet med fru M, knekker mange foreldre fortsatt under vekten av barnepassavgifter; mange kan ikke jobbe på grunn av dem.
Land som Sverige viser oss at det ikke trenger å være slik: barnepass bør behandles som et universelt offentlig gode, gjort tilgjengelig for alle, med sektoren finansiert for å gjenspeile den viktige rollen den spiller i alles liv.
95-årsjubileumsappellen
Link: https://morningstaro … ces-childcare-crisis