El Siglo, 14. september: Viktigheten av det 18. BRICS-toppmøtet. I en kontekst av samtidige kriger i Ukraina og Midtøsten, klimakrise og handelsfragmentering, sluttet BRICS å være bare en klubb av fremvoksende økonomier. I New Delhi presenterte de seg som et laboratorium for å fremme multilateralisme.
Frei Betto, teolog, 14. september 2026. Det 18. BRICS-toppmøtet, som ble holdt i New Delhi 12. og 13. september, var det mest komplekse og kanskje det viktigste siden blokken ble opprettet. Møtet, ledet av India og med temaet «Motstandskraft, innovasjon, samarbeid og bærekraft», avsluttet en syklus som forvandlet BRICS fra et økonomisk akronym til en sentral politisk aktør. (Illustrasjon av AI)
I dag representerer den utvidede blokken – Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika, Egypt, Etiopia, Indonesia, Iran, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia – 45 % av verdens befolkning, 40 % av det globale BNP med kjøpekraftsparitet og 25 % av den globale handelen. Inkludert partnere og gjester fra det «utvidede segmentet», som inkluderer Cuba, møttes mer enn 30 land i New Delhi.
BRICS-medlemmene ankom India splittet. Krigen som ble startet av USA og Israel mot Iran for syv måneder siden har praktisk talt stengt Hormuzstredet og drevet oljeprisen til over hundre dollar. To medlemmer av blokken står på motsatte sider: Iran, medlem siden 2024, og De forente arabiske emirater, som suspenderte kontaktene med Teheran etter å ha blitt truffet av deres missiler.
Å finne en felles forståelse av konflikten i den endelige erklæringen ville være en stor test på modenhet. Det ble oppnådd.
Arrangementet ble avsluttet med enighet om fire hovedpunkter:
1) Bekymring for de økende spenningene i Midtøsten forårsaket av medvirkningen mellom USA og Israel, og forsvar av staters integritet og suverenitet.
2) Fordømmelse av innføringen av ensidige sanksjoner og tvangstiltak som bryter med folkeretten, inkludert økonomiske og sekundære sanksjoner som rammer sårbare befolkningsgrupper.
3) Forsvar av Cuba: På anmodning fra brasiliansk diplomati, representert av utenriksminister Mauro Vieira, uttrykte BRICS sin bekymring for skjerpingen av den kriminelle blokaden som Det hvite hus har innført. De krevde en slutt på de økonomiske og finansielle restriksjonene, i samsvar med FNs resolusjoner.
4) Global styring: Et sterkt forsvar for å reformere verdensordenen og utvide FNs sikkerhetsråd, som en forsterkning av multilateralismens rolle.
I en verden preget av vestlige sanksjoner, tollsatser og bruk av dollaren som et politisk våpen, har den økonomiske agendaen sluttet å være rent teknisk. Sanjay Mahlotra, sentralbanksjef i India, tok opp spørsmålet om forholdet mellom hurtigbetalingssystemer og sentralbankenes digitale valutaer (CBDC-er) i medlemslandene. Tanken er å redusere kostnader, legge til rette for handel i lokale valutaer og redusere avhengigheten av dollaren.
Dette er en agenda som irriterer Washington. Donald Trump har allerede kalt BRICS «anti-amerikansk», men den er av direkte interesse for Brasil, den største eksportøren av soyabønner og storfekjøtt, og for India, en stor energiimportør.
KOMMENTAR: Bric ble etablert i 2006 Brasil, Russland, India og Kina og i 2011 kom SørAfrica med i Brics. Kjernen har alltid vært at landene skal samarbeide med multilateralisme som basis. Etter hver har handel med nasjonale valutaer viktig og har eksplodert siden 2022. Dette fordi USA bruker dollaren som økonomisk våpen.
Lenke: https://elsiglo.cl/l … cumbre-de-los-brics/