Bjørn Osos Blogg

The Spectator, 15. september: Mennesket er født til å spise lunsj, men nå spiser alle ved pulten. Ifølge undersøkelser fra nettmatsupermarkedet Ocado er det en kraftig økning i antall kontoransatte som smører matpakke. Meningsmålinger tyder på at 46 prosent av yrkesaktive har begynt å ta med seg mat hjemmefra oftere det siste året. Årsaken er åpenbar: de økte levekostnadene. Rundt tre fjerdedeler av de spurte mener at det har blitt for dyrt å kjøpe lunsj i nærheten av kontoret, og at det å ta med mat hjemmefra hjelper dem med å holde kontroll på økonomien. Farvel til salaten fra Pret a Manger og adjø til pølserullen fra Greggs; frem med matboksen.

Offisielle tall viser at prisen på en kafélunsj har steget med en tredjedel siden 2021, drevet frem av inflasjon etter pandemien og Labours økninger i trygdeavgifter, næringsskatt og minstelønn. Min faste bestilling hos Pret – fra det fine stedet rundt hjørnet ved Old Queen Street (en «Classic Super Club»-sandwich, tomatsuppe, en pose potetgull og Coke Zero, pluss en kjeks hvis jeg føler meg litt ekstra lysten på noe godt) – kommer på nesten 15 pund. Vi i «Speccie» har ikke fotballspillerlønn; å pakke inn en skinkesandwich i aluminiumsfolie eller ta med restene av gårsdagens «cottage pie» for oppvarming, gir langt mer økonomisk mening enn å spise ute. Men det er så kjedelig. (illustrasjon fra AI)

Det finnes ingen mer deprimerende måte å innta lunsj på enn å pakke ut en sammenklemt sandwich fra sin metalliske kokong, mens du unngår kollegaenes misbilligende blikk og forgjeves prøver å unngå å søle saus og smuler utover pulten og buksene – og føler deg sosialt utstøtt på grunn av manglende eventyrlyst. Det blir ingen ordentlig pause; den samme nettsiden blinker foran deg som du skrollet på helt til du bestemte deg for å gi etter for sulten klokken 11.45. Du sitter der, utilfreds, og tenker lengtende på godsakene du kunne ha kjøpt hos Leon eller Itsu, hvis du ikke var nok et ulykkelig offer for Rachel Reeves. Selv for oss udugelige skribenter er dette det nærmeste vi kommer – én gang om dagen – følelsen av å være en helt vanlig lønnsslave. Dette er ikke et liv for en mann av ord, men for folk med ordentlige jobber og reelt ansvar.
Link: https://spectator.co … -lunches-are-tragic/

Telesur TV, 14. september: Canada fremmer strategisk integrasjon med EU med bred offentlig støtte. Canadas statsminister Mark Carney utelukket landets formelle tiltredelse til den europeiske blokken og valgte strategisk sektorsamarbeid støttet av 81 % av innbyggerne, midt i handelsspenninger med USA. (Illustrasjon fra AI)

Canadas statsminister Mark Carney utelukket landets tiltredelse til den europeiske blokken og valgte å bygge en «enkelt allianse» med EU, et initiativ støttet av 81 % av innbyggerne, ifølge en meningsmåling som ble publisert denne mandagen. Tilnærmingen kommer midt i politiske og handelsspenninger med USA på grunn av Trump-administrasjonens overbærende tilnærming.
Carneys avklaring kom søndag kveld i Toronto, hvor han uttalte at Canada «ikke søker å bli medlem av EU» etter rykter om en mulig status som assosiert medlem. «Det vi søker, og det vi vil starte diskusjoner om, er et unikt partnerskap mellom Canada og EU», uttalte han, og la til at «vi deler de samme verdiene, har de samme prioriteringene og svært komplementære styrker.»
KOMMENTAR: Det er ikke bare Russland som vender seg bort fra USA og Trumps utenrikspolitikk.
Lenke: https://www.telesurt … -eu-apoyo-ciudadano/

AllAfrica, september: Hva Algeries utplassering til Niger signaliserer – utover selve kampflyene. Fire algeriske kampfly landet i Niamey dagen etter at mytteristiske soldater stormet en militærbase nær flyplassen i hovedstaden og rykket frem mot presidentpalasset, etter en anmodning om bistand fra militærjuntaen i Niger.
Det som imidlertid i stor grad har gått upåaktet hen, er at ankomsten skjedde etter måneder med algeriske investeringer i Niger, skriver Habib Badawi, professor i internasjonale relasjoner ved Det libanesiske universitetet i Beirut. (foto fra AllAfrica)

Algerisk jagerfly i Niger etter det mislykkede kuppet der; som Niger hevder at Franrike står bak

Lenke: https://allafrica.c … ain/id/00098048.html

Russian Today, 2. september: Siden begynnelsen av 2026 har det vært en merkbar oppmykning i forholdet mellom Algerie og Alliansen av Sahel-stater (AES). Forholdet mellom Algerie og AES-medlemmene hadde blitt satt på pause i 2025 etter en diplomatisk konflikt. Men i mars–april 2026 ble det plutselig kunngjort en diplomatisk forsoning med Niger, etterfulgt av den offisielle starten på en normaliseringsprosess med Burkina Faso. Den 10.–11. juli kunngjorde Mali og Algerie at ambassadører skulle gjeninnsettes og restriksjonene på flytrafikk oppheves.
I april 2025 ble båndene brutt etter en hendelse der algeriske styrker stanset en malisk drone nær grensen mellom landene. Alle de tre AES-medlemslandene fordømte hendelsen som en fiendtlig handling og kalte hjem ambassadørene sine fra Algerie. Som svar kalte også Algerie hjem sine diplomatiske representanter fra Bamako, Niamey og Ouagadougou for konsultasjoner. Årsakene til uenighetene stikker imidlertid langt dypere: Hendelsene i 2025 var kulminasjonen av spenninger som hadde bygget seg opp over flere år.
Den siste tids tilnærming baner vei for at Algerie kan gjenvinne sin tidligere innflytelse i regionen. I mange år har Algerie posisjonert seg som en viktig garantist for stabilitet, samt som mekler og sikkerhetsmessig buffer i Sahel-regionen. Landet har dratt nytte av sin geografiske nærhet, felles etniske bånd til folkegruppene i ørkenen, og erfaringen fra den lange og blodige antikoloniale frigjøringskrigen samt kampen mot terrorisme og migrasjonskriser.
Lenke: https://www.rt.com/a … ia-returns-to-sahel/

Russian Today, 12. september: Russisk statsfond og BRICS Pay India enige om å bygge et betalingsprosjekt. Prosjektet vil utforske koblinger til Indias betalingsinfrastruktur og forberede pilottjenester, inkludert oppgjør i nasjonal valuta.
RDIF-sjef Kirill Dmitriev sier at Russland og India skal utvide samarbeidet om BRICS Pay og grenseoverskridende betalingsinfrastruktur.
Det russiske statsfondet og BRICS-blokkens indiske betalingsavdeling har blitt enige om å utvikle den økonomiske gruppens betalingsprosjekt, samt å jobbe med grenseoverskridende betalingstjenester. (illustrasjon fra AI)

Avtalen mellom det russiske direkte investeringsfondet (RDIF), BRICS Pay India og JSC BRICS Pay ble kunngjort fredag ​​– under Russlands president Vladimir Putins møter i India – før det 18. BRICS-toppmøtet i New Delhi.
Partnerne vil utforske måter å integrere BRICS Pay med Indias eksisterende betalingsinfrastruktur, forberede potensielle pilotprosjekter og jobbe mot lanseringen av grenseoverskridende betalingstjenester. BRICS Pay er blokkens desentraliserte rammeverk for grenseoverskridende betalinger.
Grenseoverskridende betalinger er et prioritert område for økonomisk samarbeid for BRICS-landene midt i vestlige sanksjoner og økonomisk ekskludering, der medlemmene søker større interoperabilitet mellom sine nasjonale betalingssystemer.
«Utvikling av moderne betalingsinfrastruktur er en avgjørende forutsetning for fortsatt vekst i handel og investeringer mellom BRICS-landene», sa RDIF-sjef Kirill Dmitriev. Han la til at BRICS Pay kan utfylle eksisterende nasjonale betalingssystemer og gjøre det mulig for dem å samarbeide.
Det foreslåtte systemet vil legge til rette for handel og investeringer mellom BRICS-landene, blant annet gjennom oppgjør i nasjonale valutaer, ifølge RDIF.
BRICS Pay India, den indiske delen av prosjektet, vil koordinere med indiske banker, betalingstjenesteleverandører, selgere og andre markedsdeltakere, mens RDIF vil støtte initiativet gjennom sitt investerings- og internasjonale partnerskapsnettverk.
KOMMENTAR: Brics-landene internasjonale betalinsystem har skutt fart etter USA misbrukt det vestlige betalingssystemet som baserer seg på us-dollar. Blant annet har Russland utviklet et eget betalingsystem MIR som er et alternativ til USAs Visa. Privatpersoner kan bruke Mir i flere Brics-land.
Det internasjonale betalingsystemet for handel, som dette samarbeidet er et eksempel på, har vært under rask utvikling i det siste. Systemet baserer seg nasjonale valutaer uten å gå omveien om dollar. Dessuten skaper omveien muligheter for USA til å straffe land de ikke er fornøyd med. Mye av handelen mellom Brics-landene foregår allerede i nasjonnale valuta, for eks 80% av handelen mellom India og Russland og størstedelen av Kinas handel med olje. Brics ønsker å skape en uavhengig system som baserer seg på nasjonale valuta og ikke kan misbruker til økonomisk krigføring.
Lenke: https://www.rt.com/i … cs-pay-india-russia/

AllAfrica, . 7. september: FN stemmer for å vedta et nytt verdenskart som viser Afrikas sanne størrelse. FNs generalforsamling har stemt for å erstatte det mye brukte Mercator-verdenskartet med en projeksjon som mer nøyaktig gjenspeiler størrelsen på Afrika. Den ikke-bindende resolusjonen «Korriger kartet», sponset av Togo og støttet av medlemslandene i Den afrikanske union, fikk støtte fra 164 land, inkludert Frankrike og Storbritannia. USA var det eneste landet som stemte mot den, og seks nasjoner avsto fra å stemme. (illustrasjon fra AllAfrica)

Mercator-projeksjonen, som ble opprettet på 1500-tallet for å hjelpe navigasjonen, har lenge blitt kritisert for å forvrenge størrelsen på land og kontinenter ved å få områder nær polene til å virke større og regioner nær ekvator mindre. Afrika, for eksempel, ser ut til å være omtrent like stort som Grønland på noen Mercator-kart, til tross for at det er omtrent 14 ganger større.
Tilhengere av resolusjonen hevder at slike forvrengninger former politiske og økonomiske oppfatninger av Afrika og kan minimere kontinentets størrelse, ressurser, befolkning og utviklingspotensial. Den afrikanske union vedtok Equal Earth-projeksjonen tidligere i år, og sier at den gir en mer nøyaktig representasjon av de relative størrelsene på kontinentene.
Lenke: https://allafrica.co … ain/id/00098020.html