Bjørn Osos Blogg

BreakThrough News, 30. oktober: Vest-Sahara står ved et vendepunkt idet USA presser på for Marokkos plan om «autonomi». Et resolusjonsforslag utarbeidet av USA, som er lagt frem for FNs sikkerhetsråd, tar sikte på å gjøre Marokkos autonomiplan til det eneste grunnlaget for forhandlinger om Vest-Sahara. Forslaget har møtt kritikk fra saharawiske organisasjoner, jurister og solidaritetsgrupper. De hevder at forslaget vil begrense det saharawiske folkets handlingsrom når det gjelder å bestemme territoriets fremtid, samt deres rett til selvbestemmelse. (foto fra BTN)

Mandag gikk et stort antall saharawier ut i gatene i El Aaiún – den største byen i Vest-Sahara – for å kreve en rettferdig løsning i regi av FN, en løsning som garanterer deres rett til frihet, selvbestemmelse og uavhengighet. Demonstrasjonene finner sted samtidig som USA angivelig presser på for et resolusjonsforslag i FNs sikkerhetsråd som vil gjøre Marokkos autonomiplan til det eneste grunnlaget for forhandlinger om territoriets fremtid.
Det USA-utarbeidede utkastet, som etter sigende ble sirkulert blant medlemmene i Sikkerhetsrådet den 22. oktober, har møtt sterk motstand fra Polisario-fronten – den saharawiske uavhengighetsbevegelsen – samt fra menneskerettighets- og solidaritetsorganisasjoner. Kritikerne mener at forslaget risikerer å låse forhandlingsresultatet på forhånd ved å sette Marokkos plan for Vest-Sahara i sentrum av prosessen, i stedet for å la det saharawiske folket fritt avgjøre sin egen politiske fremtid.
Konflikten oppstår samtidig som Sikkerhetsrådet vurderer fremtiden til FNs misjon for folkeavstemning i Vest-Sahara (MINURSO). Denne misjonen ble opprettet i 1991 for å støtte FN og OAU sin fredsplan, som inkluderte en folkeavstemning om selvbestemmelse. Polisario-fronten advarer om at den kan trekke seg fra fredsprosessen
I et brev datert 22. oktober til Aglaia Balta – Hellas’ faste representant ved FN og sittende leder for Sikkerhetsrådet – avviste Dr. Sidi Mohamed Omar, Polisario-frontens representant ved FN, det amerikanske utkastet («zero-draft») på det sterkeste.
Omar uttalte at teksten «fullt ut gjenspeiler det nasjonale standpunktet til parten som har utarbeidet utkastet, samt standpunktet til Marokko – okkupasjonsmakten». Han beskrev det som «enda et ekstremt farlig og enestående avvik» fra folkeretten og FN-rammeverket som regulerer avkoloniseringen av Vest-Sahara.
Lenke: https://breakthrough … occan-autonomy-plan/

Arbeideren, 30. oktober: Marokko straffeforfølger saharawiske studenter etter fredelig demonstrasjon. Syv saharawiske aktivister og studenter ble arrestert under en demonstrasjon for rettighetene til politiske fanger i Marokko. Menneskerettighetsorganisasjoner fordømmer arrestasjonene og anklager marokkanske myndigheter for å bruke rettssystemet til å undertrykke saharawiske aktivister. (foto fra Arbeideren)

Marokkanske myndigheter har startet straffeforfølgelse av saharawiske studenter og menneskerettighetsaktivister som deltok i en fredelig demonstrasjon foran den marokkanske fengselsadministrasjonen i hovedstaden Rabat 12. oktober.
Demonstrasjonen ble organisert av slektninger til saharawiske politiske fanger fra den såkalte Gdeim Izik-gruppen, som har vært i sultestreik i protest mot fengselsforholdene.
Marokko, som ulovlig okkuperer en stor del av Vest-Sahara, er kjent for å bruke brutale metoder mot politiske fanger som kjemper for å frigjøre sitt folk fra okkupasjonen.
[farge=blå]Lenke:[/farge] https://arbejderen.d … delig-demonstrasjon/

Russian Today, 26. oktober: Hvorfor Afrika trenger Russland. Dmitrij Trenin undersøker forholdet mellom Russland og Afrika, fra energi og matforsyning til sikkerhet, utdanning og samarbeid i en fremvoksende multipolar verden.
Det var tider, på midten til slutten av 1900-tallet, da Sovjetunionen var dypt engasjert i Afrika. Den ønsket ikke bare avkolonisering velkommen, men fremmet den aktivt og støttet nasjonale frigjøringsbevegelser fra Algerie til Angola og fra Guinea-Bissau til Zimbabwe. Den bistod nylig uavhengige nasjoner økonomisk og hjalp dem med å bygge fabrikker, sykehus og skoler. En rekke afrikanske land ble Moskvas politiske allierte og mottok våpen og rådgivere for å styrke sin sikkerhet.
Etter å ha kommet seg etter Sovjetunionens kollaps for lengst siden, vender dagens Russland igjen oppmerksomheten mot det afrikanske kontinentet. Både Afrika og Russland er imidlertid svært forskjellige fra hva de var for seksti eller sytti år siden. Russlands interesse for Afrika er i stor grad et uttrykk for landets comeback som verdensmakt. Det gjenspeiler også Moskvas anerkjennelse av afrikanske lands raske økonomiske og demografiske vekst, og deres potensial som en viktig del av den multipolare verdensorden i det 21. århundre, som ikke bare omfatter stater, men også sivilisasjoner.

KOMMENTAR: Flere afrikanske ledere har gitt uttrykk at det er enklere og bedre å samarbeide med Russland enn med vestlige land. I forhold til Russland opplever de å bli betraktet som liveverdige samarbeidspatnere. Det skjer ikke med vestlige land.
Lenke: https://rt-english.c … africa-needs-russia/

GlobalNews, . Oktober: Afrikanske land har fått nok: Nå slår de seg sammen for å danne en ny institusjon. I flere tiår har afrikanske land rast mot det de mener er kunstig høye renter. Nå lanserer de sitt eget kredittvurderingsbyrå, som vil utfordre det amerikanske monopolet. Men det er en elefant i rommet. (foto fra GN)

Afrikas nye kredittvurderingsbyrå er opprettet i regi av Den afrikanske union, som har hovedkontor i Addis Abeba.

Noe stort skjedde nylig i den lille øystaten Mauritius.
I hvert fall hvis du spør fremtredende økonomer på det afrikanske kontinentet. Afrikas 54 land har gått sammen for å lansere et kredittvurderingsbyrå, som vil ha et spesielt fokus på det store kontinentet.
Og selv om kredittvurderingsbyrå både er et langt ord og ikke et av de mest spennende fenomenene, mener mange afrikanske land at det kommer mot en ganske spennende bakgrunn.
«Når afrikanske land låner, må de ofte betale en høyere pris – det vil si en ekstremt høy rente – for å låne penger. Dette er ikke nødvendigvis fordi de er dårlige låntakere eller at de ikke betaler tilbake pengene», sier seniorforsker Abel Gwaindepi ved DIIS, som spesialiserer seg på utviklingsøkonomi i lavinntektsland.

«Årsaken er snarere at det lille antallet dominerende kredittvurderingsbyråer ikke alltid har tilstrekkelig lokalkunnskap eller tilgang til informasjon til å fullt ut gjenspeile virkeligheten i afrikanske økonomier.»
Det er vanskelig å si sikkert, men FN-anslag tyder på at det kan være milliarder av kroner i årlige besparelser for enkeltland. Penger som kunne vært brukt på helse, utdanning eller infrastruktur i stedet for på renteutgifter.
Men kredittvurderinger alene gjør det ikke. Elefanten i rommet er afrikanske lands vilje til å lufte sitt skitne undertøy, påpeker Abel Gwaindepi.
[farge=blå]Lenke:[/farge] https://globalnyt.dk … amme-om-institution/

BreakThrough News, 20. oktober: Kornproduksjonen når et historisk høyt nivå: Burkina Fasos streben etter matsuverenitet. Regjeringen ledet av Ibrahim Traoré har prioritert selvforsyning med mat som en sentral del av arbeidet for nasjonal suverenitet. Dette har ført til en økning i Burkina Fasos kornproduksjon, som nå dekker 124 % av det nasjonale behovet – og en enda mer ambisiøs plan for perioden 2026–2028 er allerede under utarbeidelse.
Kornproduksjonen i Burkina Faso har økt med 53 % til et rekordhøyt nivå under styret til kaptein Ibrahim Traoré, som har gjort selvforsyning med mat til en høyt prioritert sak siden han kom til makten. (illustrasjon fra BTN)

Produksjonen av ris oversteg for første gang én million tonn i 2025, mens maisproduksjonen nådde godt over 2,68 millioner tonn, la han til i et innlegg under en paneldiskusjon med tittelen «Fra åker til marked: produksjon og forbruk i Burkina Faso for å styrke vår suverenitet».
Når alle andre kornsorter inkluderes, utgjør den totale produksjonen over sju millioner tonn – et historisk høyt nivå. I 2021–2022 lå tallet på bare 4,66 millioner tonn. Dette var en svært urolig periode. Midt under omfattende protester med krav om utvisning av styrker fra Burkina Fasos tidligere kolonimakt, Frankrike, ble regimet til president Roch Marc Kaboré – som av mange i landet ble ansett som en fransk marionett – avsatt i et kupp.
Den nye militærregjeringen som tok over, ledet av oberstløytnant Paul-Henri Sandaogo, nølte imidlertid med å innfri demonstrantenes krav om å kaste ut de franske styrkene. På denne bakgrunnen fant et nytt kupp sted i september samme år, noe som førte kaptein Ibrahim Traoré til makten.
Mindre enn et halvt år etter at han overtok makten, sørget han for at de franske styrkene ble kastet ut, og markerte dermed Burkina Fasos suverenitet. Regjeringen hans – støttet av den anti-franske protestbevegelsen, fagforeninger og progressive deler av sivilsamfunnet – har imidlertid gjentatte ganger understreket at suverenitet ikke kan styrkes uten å redusere landets avhengighet av import for å dekke grunnleggende matbehov.
Ettersom det nasjonale potensialet innen landbruk og husdyrhold forblir uutnyttet, brukte Burkina Faso i 2022 rundt 148,5 milliarder CFA-franc på import av ris og hvete, samtidig som nesten en femtedel av landets befolkning led av underernæring.
Lenke: https://breakthrough … of-food-sovereignty/

BreakThrough News, 26. oktober: ECOWAS og AES innleder samtaler for å gjenoppbygge forholdet. Den økonomiske fellesskap av vestafrikanske stater (ECOWAS) og Alliansen av Sahel-stater (AES) har innledet samtaler med sikte på å gjenoppbygge forholdet etter år med spenninger knyttet til militærkupp, regionale sanksjoner og spørsmål om nasjonal suverenitet. (illustrasjon fra BTN)

Den økonomiske fellesskap av vestafrikanske stater (ECOWAS) og Alliansen av Sahel-stater (AES) har innledet samtaler for å etablere et rammeverk for samarbeid. Dette markerer et nytt forsøk på å gjenoppbygge forholdet etter år med politiske spenninger rundt suverenitet, militærkupp og regionale sanksjoner.
De to blokkene holdt sitt første ministermøte i Dakar, Senegal, den 17. oktober 2026. Der ble de enige om å opprette felles tematiske arbeidsgrupper for å utarbeide en rammeavtale for samarbeid. Møtet samlet representanter fra ECOWAS og AES-konføderasjonen, som består av Burkina Faso, Mali og Niger.
I en felles erklæring etter møtet uttrykte begge parter tilfredshet med «ånden av brorskap, gjensidig respekt og åpenhet» som preget samtalene. De viste også til de historiske, sosiokulturelle og økonomiske båndene som forener folkene i Vest-Afrika.
Partene ble videre enige om at deres fremtidige forhold skal være styrt av prinsipper om «godt naboskap, respekt for suverenitet, verdighet og velferden til befolkningene i Vest-Afrika.»
KOMMENTAR: Den nyopprettede Sahel-alliansen (AES) har opplevd en markant vekst i BNP de siste årene, og brøt nylig med ECOWAS. At forhandlinger om samarbeid nå er i gang, tyder på at ECOWAS anser dem som en stabil aktør.
Lenke: https://breakthrough … o-rebuild-relations/