Bjørn Osos Blogg

Resumen, 30. september: Marokko. Fatima Ezzahra utnevnt til første kvinnelige regjeringssjef i Rabat. Rabat – Kong Mohammed VI av Marokko utnevnte Fatima Ezzahra El Mansouri til regjeringssjef tirsdag etter partiets seier i forrige ukes parlamentsvalg. Monarken mottok El Mansouri, nasjonal koordinator for Autentisitets- og Modernitetspartiet (PAM), i det kongelige palasset i Rabat og ga henne i oppgave å danne den nye regjeringen, heter det i uttalelsen. (Illustrasjon fra sammendrag)

Sentrum-høyre-partiet, som var en del av den avtroppende regjeringskoalisjonen, vant 97 av de 395 setene i Representantenes hus i et valg preget av en valgdeltakelse på 38 %, den laveste på nesten 20 år.
Uten absolutt flertall må El Mansouri nå forhandle med andre partier for å danne en femårig regjeringskoalisjon, selv om store avgjørelser angående strategiske sektorer fortsatt er kongens privilegium.
Under dette partiets banner skrev hun historie i Marrakech ved å bli, bare 33 år gammel, den første kvinnelige ordføreren i turistbyen i 2009. Hun fortsetter å ha denne stillingen, og har tjenestegjort en andre periode siden 2021. Hun var også boligminister i den avtroppende regjeringen til Aziz Akhannouch og ble valgt inn i parlamentet ved valget 23. september.
Lenke: https://www.resumenl … l-gobierno-de-rabat/

BreakThrough News, 16. september: Israelsk filmfestival i Ghana utløser mer kontrovers. Ghana takket nei til Israels filmfestival. Nå må skolene deres svare. I slutten av august ble to israelske spillefilmer vist sammen med ghanesiske studentproduksjoner på Silverbird Cinema i Accra Mall i Ghana.
For andre år på rad var setene til denne israelske filmfestivalen tomme. Vanlige ghanesere takket nei til den israelske ambassadens filmer, og en fredelig demonstrasjon utenfor holdt plakater for Palestina og mot fortsatt drap på sivile i Gaza.
Det finnes et annet lerret ghanesere må nekte å se bort fra, hevdet demonstrantene. Lerretene vi har sett Gaza bli redusert til ruiner på, familier fordrevet igjen og igjen, sykehus og skoler ødelagt, og barn båret fra vraket av en krig som, til tross for våpenhvilen som ble kunngjort i oktober 2025, ikke har sluttet å drepe dem.
Noe annet kom imidlertid inn dørene til filmfestivalen: skolebarn. I uniform. På en søndag.
Elever fra Achimota School og Accra Girls Senior High School, to av Ghanas mest fremtredende offentlige ungdomsskoler, ble brakt inn til et ambassadesponset arrangement midt i en alvorlig politisk kontrovers. De av oss som var der så dem. Vi har fotografier og videoer. Spørsmålet Ghana nå må svare på handler ikke om kino. Det handler om hvem som sendte barna våre, og hvorfor. (foto fra BTN)

Den israelske filmfestivalen 2025

I fjor arrangerte ambassaden en ukelang israelsk filmfestival på samme sted og kalte det en øvelse i «dialog og gjensidig forståelse». Nesten 400 ghanesiske organisasjoner, studentbevegelser, fagforeninger, trossamfunn og sivilsamfunns-grupper signerte én uttalelse som oppfordret til boikott. Demonstranter samlet seg utenfor. Sponsorer trakk seg. Ambassaden erklærte likevel arrangementet som en suksess.
Veteranredaktøren Kwesi Pratt Jnr., som ble med i demonstrasjonen, mintes hvordan den «suksessen» så ut for et år siden for programmet «Alhaji og Alhaji»:
«Dette er første gang i mitt liv at jeg har sett 400 organisasjoner komme sammen for å signere én uttalelse som oppfordrer til boikott av filmfestivalen. Jeg ble med i demonstrasjonen på Silverbird Cinema, og noen få, veldig, veldig få, fremtredende ghanesere, inkludert Afenyo-Markin, deltok til tross for protesten. Men det var en fiasko. Rommet var tomt. Ghanesere avviste filmfestivalen fullstendig.»
Lenke: https://breakthrough … ks-more-controversy/

AfricaNews, 18. september: Under morgensolen beveget kvinner seg raskt gjennom pene buskrakker og plukket blåbær til Zimbabwes eksportmarked, som har åpnet seg på grunn av nye handelsavtaler med Kina.
Forvalterne av Forrester Estates-gården omtrent 100 kilometer nord for Harare ønsker å mer enn doble plantearealet sitt til 50 hektar neste år for å kapitalisere på den økende etterspørselen. (illustrasjon fra AI)

«Finansieringen, det er problemet», sa gårdssjef Albert Chakala til AFP.
Det sørafrikanske landet sendte sin første forsendelse med blåbær til Kina i juli etter at en plantesanitæravtale ble undertegnet for et år siden og Beijings oppheving av tollsatser på import fra 53 afrikanske land i mai.
«Avlingen vi har er ikke nok til å tilfredsstille markedet vårt», sa Chakala.
Mangel på tilgang til rimelig finansiering er en av de største hindringene for vekst for mange av Zimbabwes bønder, ifølge Horticultural Development Council (HDC), som representerer dyrkere og eksportører.
Likevel kolliderer løftet om nye globale markeder kraftig med Zimbabwes pågående økonomiske realiteter, der mangel på valuta rutinemessig gjør at bønder ikke klarer å finansiere den ekspansjonen som trengs for å møte etterspørselen.

«Vi ekspanderer litt etter litt, i henhold til hva vi får tilbake for det vi selger», sa Chakala.
Blåbær fra Zimbabwe når allerede europeiske, britiske og Midtøsten-markeder, men Kina – en av verdens største forbrukere av frukten som markedsføres mye for sine påståtte helsefordeler – tilbyr et potensielt transformerende nytt reisemål for bøndene som har råd til å skalere opp.
Zimbabwe er Afrikas tredje største blåbærprodusent etter Marokko og Sør-Afrika, og en av verdens raskest voksende blåbærprodusenter, ifølge HDC.

[Read more…]

El Siglo, 14. september: Viktigheten av det 18. BRICS-toppmøtet. I en kontekst av samtidige kriger i Ukraina og Midtøsten, klimakrise og handelsfragmentering, sluttet BRICS å være bare en klubb av fremvoksende økonomier. I New Delhi presenterte de seg som et laboratorium for å fremme multilateralisme.
Frei Betto, teolog, 14. september 2026. Det 18. BRICS-toppmøtet, som ble holdt i New Delhi 12. og 13. september, var det mest komplekse og kanskje det viktigste siden blokken ble opprettet. Møtet, ledet av India og med temaet «Motstandskraft, innovasjon, samarbeid og bærekraft», avsluttet en syklus som forvandlet BRICS fra et økonomisk akronym til en sentral politisk aktør. (Illustrasjon av AI)

I dag representerer den utvidede blokken – Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika, Egypt, Etiopia, Indonesia, Iran, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia – 45 % av verdens befolkning, 40 % av det globale BNP med kjøpekraftsparitet og 25 % av den globale handelen. Inkludert partnere og gjester fra det «utvidede segmentet», som inkluderer Cuba, møttes mer enn 30 land i New Delhi.

BRICS-medlemmene ankom India splittet. Krigen som ble startet av USA og Israel mot Iran for syv måneder siden har praktisk talt stengt Hormuzstredet og drevet oljeprisen til over hundre dollar. To medlemmer av blokken står på motsatte sider: Iran, medlem siden 2024, og De forente arabiske emirater, som suspenderte kontaktene med Teheran etter å ha blitt truffet av deres missiler.
Å finne en felles forståelse av konflikten i den endelige erklæringen ville være en stor test på modenhet. Det ble oppnådd.

Arrangementet ble avsluttet med enighet om fire hovedpunkter:

1) Bekymring for de økende spenningene i Midtøsten forårsaket av medvirkningen mellom USA og Israel, og forsvar av staters integritet og suverenitet.

2) Fordømmelse av innføringen av ensidige sanksjoner og tvangstiltak som bryter med folkeretten, inkludert økonomiske og sekundære sanksjoner som rammer sårbare befolkningsgrupper.

3) Forsvar av Cuba: På anmodning fra brasiliansk diplomati, representert av utenriksminister Mauro Vieira, uttrykte BRICS sin bekymring for skjerpingen av den kriminelle blokaden som Det hvite hus har innført. De krevde en slutt på de økonomiske og finansielle restriksjonene, i samsvar med FNs resolusjoner.

4) Global styring: Et sterkt forsvar for å reformere verdensordenen og utvide FNs sikkerhetsråd, som en forsterkning av multilateralismens rolle.

I en verden preget av vestlige sanksjoner, tollsatser og bruk av dollaren som et politisk våpen, har den økonomiske agendaen sluttet å være rent teknisk. Sanjay Mahlotra, sentralbanksjef i India, tok opp spørsmålet om forholdet mellom hurtigbetalingssystemer og sentralbankenes digitale valutaer (CBDC-er) i medlemslandene. Tanken er å redusere kostnader, legge til rette for handel i lokale valutaer og redusere avhengigheten av dollaren.
Dette er en agenda som irriterer Washington. Donald Trump har allerede kalt BRICS «anti-amerikansk», men den er av direkte interesse for Brasil, den største eksportøren av soyabønner og storfekjøtt, og for India, en stor energiimportør.
KOMMENTAR: Bric ble etablert i 2006 Brasil, Russland, India og Kina og i 2011 kom SørAfrica med i Brics. Kjernen har alltid vært at landene skal samarbeide med multilateralisme som basis. Etter hver har handel med nasjonale valutaer viktig og har eksplodert siden 2022. Dette fordi USA bruker dollaren som økonomisk våpen.
Lenke: https://elsiglo.cl/l … cumbre-de-los-brics/

AllAfrica, september: Hva Algeries utplassering til Niger signaliserer – utover selve kampflyene. Fire algeriske kampfly landet i Niamey dagen etter at mytteristiske soldater stormet en militærbase nær flyplassen i hovedstaden og rykket frem mot presidentpalasset, etter en anmodning om bistand fra militærjuntaen i Niger.
Det som imidlertid i stor grad har gått upåaktet hen, er at ankomsten skjedde etter måneder med algeriske investeringer i Niger, skriver Habib Badawi, professor i internasjonale relasjoner ved Det libanesiske universitetet i Beirut. (foto fra AllAfrica)

Algerisk jagerfly i Niger etter det mislykkede kuppet der; som Niger hevder at Franrike står bak

Lenke: https://allafrica.c … ain/id/00098048.html

Russian Today, 2. september: Siden begynnelsen av 2026 har det vært en merkbar oppmykning i forholdet mellom Algerie og Alliansen av Sahel-stater (AES). Forholdet mellom Algerie og AES-medlemmene hadde blitt satt på pause i 2025 etter en diplomatisk konflikt. Men i mars–april 2026 ble det plutselig kunngjort en diplomatisk forsoning med Niger, etterfulgt av den offisielle starten på en normaliseringsprosess med Burkina Faso. Den 10.–11. juli kunngjorde Mali og Algerie at ambassadører skulle gjeninnsettes og restriksjonene på flytrafikk oppheves.
I april 2025 ble båndene brutt etter en hendelse der algeriske styrker stanset en malisk drone nær grensen mellom landene. Alle de tre AES-medlemslandene fordømte hendelsen som en fiendtlig handling og kalte hjem ambassadørene sine fra Algerie. Som svar kalte også Algerie hjem sine diplomatiske representanter fra Bamako, Niamey og Ouagadougou for konsultasjoner. Årsakene til uenighetene stikker imidlertid langt dypere: Hendelsene i 2025 var kulminasjonen av spenninger som hadde bygget seg opp over flere år.
Den siste tids tilnærming baner vei for at Algerie kan gjenvinne sin tidligere innflytelse i regionen. I mange år har Algerie posisjonert seg som en viktig garantist for stabilitet, samt som mekler og sikkerhetsmessig buffer i Sahel-regionen. Landet har dratt nytte av sin geografiske nærhet, felles etniske bånd til folkegruppene i ørkenen, og erfaringen fra den lange og blodige antikoloniale frigjøringskrigen samt kampen mot terrorisme og migrasjonskriser.
Lenke: https://www.rt.com/a … ia-returns-to-sahel/