Bjørn Osos Blogg

El Siglo, 14. september: Viktigheten av det 18. BRICS-toppmøtet. I en kontekst av samtidige kriger i Ukraina og Midtøsten, klimakrise og handelsfragmentering, sluttet BRICS å være bare en klubb av fremvoksende økonomier. I New Delhi presenterte de seg som et laboratorium for å fremme multilateralisme.
Frei Betto, teolog, 14. september 2026. Det 18. BRICS-toppmøtet, som ble holdt i New Delhi 12. og 13. september, var det mest komplekse og kanskje det viktigste siden blokken ble opprettet. Møtet, ledet av India og med temaet «Motstandskraft, innovasjon, samarbeid og bærekraft», avsluttet en syklus som forvandlet BRICS fra et økonomisk akronym til en sentral politisk aktør. (Illustrasjon av AI)

I dag representerer den utvidede blokken – Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika, Egypt, Etiopia, Indonesia, Iran, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia – 45 % av verdens befolkning, 40 % av det globale BNP med kjøpekraftsparitet og 25 % av den globale handelen. Inkludert partnere og gjester fra det «utvidede segmentet», som inkluderer Cuba, møttes mer enn 30 land i New Delhi.

BRICS-medlemmene ankom India splittet. Krigen som ble startet av USA og Israel mot Iran for syv måneder siden har praktisk talt stengt Hormuzstredet og drevet oljeprisen til over hundre dollar. To medlemmer av blokken står på motsatte sider: Iran, medlem siden 2024, og De forente arabiske emirater, som suspenderte kontaktene med Teheran etter å ha blitt truffet av deres missiler.
Å finne en felles forståelse av konflikten i den endelige erklæringen ville være en stor test på modenhet. Det ble oppnådd.

Arrangementet ble avsluttet med enighet om fire hovedpunkter:

1) Bekymring for de økende spenningene i Midtøsten forårsaket av medvirkningen mellom USA og Israel, og forsvar av staters integritet og suverenitet.

2) Fordømmelse av innføringen av ensidige sanksjoner og tvangstiltak som bryter med folkeretten, inkludert økonomiske og sekundære sanksjoner som rammer sårbare befolkningsgrupper.

3) Forsvar av Cuba: På anmodning fra brasiliansk diplomati, representert av utenriksminister Mauro Vieira, uttrykte BRICS sin bekymring for skjerpingen av den kriminelle blokaden som Det hvite hus har innført. De krevde en slutt på de økonomiske og finansielle restriksjonene, i samsvar med FNs resolusjoner.

4) Global styring: Et sterkt forsvar for å reformere verdensordenen og utvide FNs sikkerhetsråd, som en forsterkning av multilateralismens rolle.

I en verden preget av vestlige sanksjoner, tollsatser og bruk av dollaren som et politisk våpen, har den økonomiske agendaen sluttet å være rent teknisk. Sanjay Mahlotra, sentralbanksjef i India, tok opp spørsmålet om forholdet mellom hurtigbetalingssystemer og sentralbankenes digitale valutaer (CBDC-er) i medlemslandene. Tanken er å redusere kostnader, legge til rette for handel i lokale valutaer og redusere avhengigheten av dollaren.
Dette er en agenda som irriterer Washington. Donald Trump har allerede kalt BRICS «anti-amerikansk», men den er av direkte interesse for Brasil, den største eksportøren av soyabønner og storfekjøtt, og for India, en stor energiimportør.
KOMMENTAR: Bric ble etablert i 2006 Brasil, Russland, India og Kina og i 2011 kom SørAfrica med i Brics. Kjernen har alltid vært at landene skal samarbeide med multilateralisme som basis. Etter hver har handel med nasjonale valutaer viktig og har eksplodert siden 2022. Dette fordi USA bruker dollaren som økonomisk våpen.
Lenke: https://elsiglo.cl/l … cumbre-de-los-brics/

Russian Today, 12. september: Russisk statsfond og BRICS Pay India enige om å bygge et betalingsprosjekt. Prosjektet vil utforske koblinger til Indias betalingsinfrastruktur og forberede pilottjenester, inkludert oppgjør i nasjonal valuta.
RDIF-sjef Kirill Dmitriev sier at Russland og India skal utvide samarbeidet om BRICS Pay og grenseoverskridende betalingsinfrastruktur.
Det russiske statsfondet og BRICS-blokkens indiske betalingsavdeling har blitt enige om å utvikle den økonomiske gruppens betalingsprosjekt, samt å jobbe med grenseoverskridende betalingstjenester. (illustrasjon fra AI)

Avtalen mellom det russiske direkte investeringsfondet (RDIF), BRICS Pay India og JSC BRICS Pay ble kunngjort fredag ​​– under Russlands president Vladimir Putins møter i India – før det 18. BRICS-toppmøtet i New Delhi.
Partnerne vil utforske måter å integrere BRICS Pay med Indias eksisterende betalingsinfrastruktur, forberede potensielle pilotprosjekter og jobbe mot lanseringen av grenseoverskridende betalingstjenester. BRICS Pay er blokkens desentraliserte rammeverk for grenseoverskridende betalinger.
Grenseoverskridende betalinger er et prioritert område for økonomisk samarbeid for BRICS-landene midt i vestlige sanksjoner og økonomisk ekskludering, der medlemmene søker større interoperabilitet mellom sine nasjonale betalingssystemer.
«Utvikling av moderne betalingsinfrastruktur er en avgjørende forutsetning for fortsatt vekst i handel og investeringer mellom BRICS-landene», sa RDIF-sjef Kirill Dmitriev. Han la til at BRICS Pay kan utfylle eksisterende nasjonale betalingssystemer og gjøre det mulig for dem å samarbeide.
Det foreslåtte systemet vil legge til rette for handel og investeringer mellom BRICS-landene, blant annet gjennom oppgjør i nasjonale valutaer, ifølge RDIF.
BRICS Pay India, den indiske delen av prosjektet, vil koordinere med indiske banker, betalingstjenesteleverandører, selgere og andre markedsdeltakere, mens RDIF vil støtte initiativet gjennom sitt investerings- og internasjonale partnerskapsnettverk.
KOMMENTAR: Brics-landene internasjonale betalinsystem har skutt fart etter USA misbrukt det vestlige betalingssystemet som baserer seg på us-dollar. Blant annet har Russland utviklet et eget betalingsystem MIR som er et alternativ til USAs Visa. Privatpersoner kan bruke Mir i flere Brics-land.
Det internasjonale betalingsystemet for handel, som dette samarbeidet er et eksempel på, har vært under rask utvikling i det siste. Systemet baserer seg nasjonale valutaer uten å gå omveien om dollar. Dessuten skaper omveien muligheter for USA til å straffe land de ikke er fornøyd med. Mye av handelen mellom Brics-landene foregår allerede i nasjonnale valuta, for eks 80% av handelen mellom India og Russland og størstedelen av Kinas handel med olje. Brics ønsker å skape en uavhengig system som baserer seg på nasjonale valuta og ikke kan misbruker til økonomisk krigføring.
Lenke: https://www.rt.com/i … cs-pay-india-russia/

Tehran Times, 31. august: De innenlandske kostnadene ved Jordans allianse med Washington. Underskriverne oppfordret også til at Jordans flyplasser, havner, militærbaser og annen strategisk infrastruktur skulle skjermes fra enhver militær eller logistisk bruk knyttet til den regionale krigen, og oppfordret landet til å innføre en politikk med genuin nøytralitet. Brevet argumenterte for at tilstedeværelsen av utenlandske styrker utsatte Jordan for sikkerhetsmessige, politiske og økonomiske risikoer og økte sannsynligheten for at landet ble dratt inn i en krig der det ikke anser seg selv som en part.
Brevet må forstås i sammenheng med en skiftende virkelighet rundt den amerikanske militære tilstedeværelsen i Jordan. I årevis hadde den amerikanske tilstedeværelsen vært en av hovedpilarene i de to landenes sikkerhetssamarbeid og forble i stor grad et problem bak kulissene. Krigen gjorde den imidlertid plutselig til noe mye mer håndgripelig for deler av det jordanske samfunnet. (Foto av AI)

Jordan er vertskap for rundt 4000 amerikanske soldater, og de to landene opererer under et bredt rammeverk av forsvars- og militærsamarbeid. Under krigen krysset iranske missiler og droner rettet mot israelske eller amerikanske posisjoner jordansk luftrom, mens noen angrep traff anlegg brukt av det amerikanske militæret inne i landet. Angrep på amerikanske styrker stasjonert i Jordan, inkludert dødsfallene til amerikanske tjenestemedlemmer, forsterket bekymringen for at det å være vert for amerikanske tropper effektivt gjorde Jordan til en sekundær slagmark i krigen.
For underskriverne handlet imidlertid ikke saken bare om de militære risikoene. De koblet også den amerikanske tilstedeværelsen til Jordans utenrikspolitikk, spesielt dets nære forhold til Israel. Støtte til Palestina har dype røtter i det jordanske samfunnet, og krigen i Gaza, sammen med Washingtons støtte til Israel, har forsterket anti-amerikanske følelser blant deler av befolkningen. Som et resultat presenterte Irans angrep på amerikanske militære mål et komplisert bilde. På den ene siden utgjorde angrepene en direkte sikkerhetstrussel mot Jordan. På den andre siden forsterket de argumentet fra kritikere av den amerikanske tilstedeværelsen om at alliansen med Washington påførte landet direkte sikkerhetskostnader. Denne forbindelsen mellom krigen, det palestinske spørsmålet, den amerikanske militære tilstedeværelsen og nasjonal suverenitet gjorde brevet til noe bredere enn en enkel protest mot utenlandske tropper.
KOMMENTAR: Flere og flere land begynner å oppdage at USA-baser ikke er en sikkerhtsgaranti men en stor sikkerhetstrussel. Eksempler på dette er Mecca-alliansen. Tettheten av USA-baser i MidtØsten gjør landene selv til til angrepsmål selv om de ikke er direkte med i krigen. I nyere tid har ikke USA tidligere opplevd så omfattende angrep på sine base som i denne Iran-krigen.
Lenke: https://www.tehranti … ance-with-Washington

Tass, 27. august: Nezavisimaya Gazeta: Bangladesh invitert til å bli med i Mekka-pakten (Nye Asias “NATO” som ble etablert av Saudi-Arabia, Tyrkia og Pakistan, e.k.) Saudi-Arabia, det rikeste medlemmet av Mekka-pakten, en militærblokk med Tyrkia og Pakistan, inviterte Republikken Bangladesh til å bli med, annonserte Bangladesh. Mekka-pakten er en avtale mellom de tre sunnimuslimske landene, og 90 % av befolkningen i Bangladesh identifiserer seg med denne troen.
Saudi-Arabia, Tyrkia og Pakistan signerte den gjensidige forsvarspakten i Mekka 7. august. Alliansen deres var modellert etter NATO-traktaten, og Tyrkia som NATO-medlem med blokkens nest største hær var aldri et hinder. Ankara bekreftet at andre land kan bli med i den trilaterale alliansen. (foto fra AI)

AI-illustrasjon av Shri Lanka.

Kollol Kibria, en ekspert i Dacca, sa at Bangladeshs tiltredelse til pakten potensielt kan komplisere forholdet ikke bare til India, men også til Kina, Japan, Iran, Oman, Kuwait, De forente arabiske emirater, Russland og USA. «Selv om disse båndene ikke vil bli brutt umiddelbart, må Dacca ta et valg», advarte han, og bemerket at Tyrkia, Saudi-Arabia og Pakistan kan ha spenninger med de nevnte nasjonene.
Kibria beskrev det nåværende forholdet mellom Bangladesh og India som ekstremt utfordrende. Begge nasjonene søker å forbedre båndene. India har invitert den bangladeshiske statsoverhodet til å besøke New Delhi, men et besøk vil kreve gunstige betingelser, sier tjenestemenn i Dacca: Sheikh Hasina, den tidligere statsministeren i Bangladesh som trakk seg etter et studentledet masseopprør i 2024, flyktet til India, og en domstol i Dacca beordret bruk av dødelig makt mot henne. Bangladesh har insistert på at hun skal utleveres.
«Situasjonen med Hasina, som absolutt kan forvente en rettferdig og upartisk behandling av saken sin i en domstol i Bangladesh, vil garantert ha stor innvirkning på landets forhold til India. Og å bli med i Mekka-pakten vil forverre dem ytterligere, for Pakistan alene vil dra nytte av det. Kina vil heller ikke være fornøyd. Som NATO-medlem er Tyrkia alliert med Amerika, Kinas viktigste geopolitiske rival», sa Vinay Shukla, en indisk reporter, til Nezavisimaya Gazeta. Han tvilte på at Moskva heller vil dra nytte av at Bangladesh forlater nøytralitet, gitt Russlands interesser i landet der de bygger et kjernekraftverk.
Lenke: https://tass.com/pressreview/2178199

Pressenzia, 28. august: Appell til pave Leo XIV om å organisere et globalt ledertoppmøte for å ta opp spørsmålene om fred og atomnedrustning. (foto fra Hispan TVI)

Vi appellerer til deg, Deres Hellighet pave Leo XIV, som den lederen som har gjort den største innsatsen for å tale for menneskeheten som helhet, i stedet for for spesifikke nasjoner, religioner eller velgergrupper, om å be om et internasjonalt krisetoppmøte for å lede verden bort fra den nåværende krigsveien og potensiell atomkatastrofe, og for å fredelig løse de største krisene menneskeheten står overfor i dag. En slik innsats ville være i samsvar med dine gjentatte oppfordringer til fred og rettferdighet helt siden du overtok pavedømmet – oppfordringer som har inspirert og gitt håp til millioner, om ikke milliarder, av mennesker over hele planeten vår.

Den 10. juni 2025 publiserte den daværende amerikanske etterretningssjefen (DNI), Tulsi Gabbard, en kort, men rystende video som startet i Hiroshima og advarte om at vi er «nærmere randen av atomutslettelse enn noen gang før», og at «krigshissere fra den politiske eliten uforsiktig oppildner til frykt og spenninger mellom atommakter». «Det er opp til oss, folket», konkluderte hun, «å si ifra og kreve en slutt på denne galskapen. Vi må avvise denne veien til atomkrig og jobbe mot en verden der ingen trenger å leve i frykt for et atomvåpen-holocaust.»
Den 20. oktober 2025 advarte Sergej Narysjkin, sjefen for Russlands utenriksetterretningstjeneste SVR: «Verden opplever nå det mest skjøre øyeblikket for internasjonal sikkerhet siden andre verdenskrig.» Narysjkin fortsatte: «Vår felles, og kanskje viktigste, oppgave er å sikre at tilpasningen til den nye virkeligheten fortsetter uten en større krig, slik det har skjedd i tidligere historiske stadier.» Det har gått mange måneder siden de to etterretningssjefene slo alarm, og vi har bare kommet nærmere atomutslettelse – mye nærmere.

Da Gabbard og Naryshkin utstedte disse advarslene, raste krigen i Ukraina, Israel utførte sitt folkemord i Gaza, og spenningene var høye mellom Kina og USA om Taiwan og Sørkinahavet. Vi har siden lagt til den amerikansk-israelske krigen med Iran. Trusselen om tredje verdenskrig har dermed vokst eksponentielt.
Tegn fortsetter å dukke opp på at ledere planlegger for en slik eventualitet, selv om vi har visst i mer enn fire tiår at selv en begrenset atomkrig, for ikke å snakke om en storstilt en, kan utløse utenkelig skade globalt, inkludert atomvinter, som ville true med å avslutte livet på planeten vår. 20. august 2024 publiserte New York Times en forsideartikkel som advarte om at USA forberedte seg på å kjempe en samtidig trefronts atomkrig mot Russland, Kina og Nord-Korea. Samme dag rapporterte Bulletin of the Atomic Scientists om en voksende skole av atomstrateger som tror at en atomkrig kan utkjempes og vinnes, og dermed veltet flere tiår med forståelse av at en atomkrig ikke kan vinnes og aldri må utkjempes. I fjor sa den amerikanske admiralen Thomas Buchanan at USA forberedte seg på å utkjempe og vinne en atomkrig og ha nok atomvåpen i reserve til å kunne opprettholde sitt globale hegemoni. Nylig har den amerikanske politikksjefen i Pentagon, Elbridge Colby, diskutert behovet for at USA bruker taktiske atomvåpen i tillegg til å utplassere tropper fra Sør-Korea og Japan hvis det bryter ut kamper mellom USA og Kina over Taiwanstredet.
KOMMENTAR: Det er bra at noen tørr å snakke om fred og nedrustning.
[farge=blå]Lenke:[/farge] https://www.pressenz … nuclear-disarmament/

TRT World, 21. august: Israel innrømmer drapet på Hind Rajab etter 933 dager. Hvorfor nå? Den forsinkede innrømmelsen kommer samtidig som Israel står overfor økende gransking fra ICC, der stater kan forsøke å blokkere saker ved å demonstrere at de genuint etterforsker forbrytelsene selv.
Israelske styrker drepte fem år gamle Hind Rajab sammen med familien hennes 29. januar 2024, i det som har blitt en av de mest sjokkerende voldshandlingene mot palestinske sivile i Gaza på nesten tre år.
Hind overlevde den første skuddvekslingen bare for å bli etterlatt fanget blant familiens lik i vraket av bilen, mens hun ventet på en redningsaksjon som aldri kunne nå henne. (foto fra AI)

Bilde av ung palestinsk jente generert med KI.

Hennes siste telefonsamtale der hun tryglet om at noen skulle komme, ble hørt av millioner av mennesker over hele verden, og det gjorde henne til et symbol Israel har brukt over to år på å prøve, og mislykkes, å begrave sammen med henne.

[Read more…]