Bjørn Osos Blogg

Hispan TV, 27. september: Kommunikasjonseksperter setter amerikansk valginnblanding i Chile i kontekst. Rollen til den høyreekstreme politikeren Fernando Cerimedo i valginnblanding mot ulike latinamerikanske land, inkludert Chile, analyseres av kommunikatører og journalister som forklarer USAs intervensjonistiske rolle. (Illustrasjon fra AI)

Høyreekstremes maktvekst i noen latinamerikanske land peker på manipulasjonen fra Cerimedo, som ble arrestert i Bolivia og siktet for drapsforsøk på ekskjæresten Nadia Beller. I tillegg til denne forbrytelsen står Cerimedo overfor en annen sak i Argentina for bestikkelser.
Ifølge valgmyndighetene ble det mellom 2021 og 2022 innlevert 321 klager til denne institusjonen relatert til falske nyheter, bruk av roboter og falske profiler. Av disse 321 sakene ble 269 arkivert, og ingen har resultert i straff så langt.
De advarer også om de underliggende problemene som gir opphav til denne typen intervensjon. Amerikansk valginnblanding forklarer deres forsøk på absolutt hegemoni over Latin-Amerika, med sikte på å etablere det i sin egen bakgård – en sak som forklarer det amerikanske skjoldet.
KOMMENTAR: Dette har versert en del påstander om valgfusk i latin-amerikanske land. Uten at det har kommet fram hvordan dette har skjedd. Men noe vet vi
(1) Trump har klart uttalt at om hans kandidater ikke blir valg, bli valget ikke akseptert. Vi vet hvordan de går fram, først opptøyer, så valgfusk og om dette ikke funkerer - invasjon.
(2) De alle de latin-amrikanske land med valg i det siste har det skjedd en dreining fra venstre til ekstem høye i valgresultetene. Trumps kandidater har vunnet valget - besyndelig.
(3) Bruken av internett i valgsammenheng skaper store muligheter for manipulering av valg. Spesielt når man setter bort arbeidet og programvare til private filmaer. Et eksempel der valgadminstasjon (datavare) i Colomibia var satt bort til en isralittisk firma. Serverne der valgresutatene lagres fysisk behov ikke være i det landet det er valg engang.
Lenke: https://www.hispantv … norteamericana-chile

TelesurTV, 27. september: Pave Leo XIV advarer i UNESCO om den hegemoniske bruken av teknologi. Under sitt besøk i Paris fordømte paven risikoen for kunstig intelligens-dominans og fordømte dehumaniseringen av den kapitalistiske modellen som favoriseres av keisermakter.
Pave Leo XIV holdt en kraftfull tale i hovedkvarteret til FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO) i Paris, der han advarte om farene ved at nye teknologier og datainnovasjoner, som kunstig intelligens, blir instrumentalisert av hegemoniske makter for å konsolidere systemer for dominans, ekskludering og sosial urettferdighet. (illustrasjon fra TelesurTV)

Under sin tale til den multilaterale organisasjonen, preget av den økonomiske virkningen av Trump-administrasjonens ensidige beslutning om å trekke USA ut av organisasjonen, understreket paven at vitenskapelig utvikling strengt må underordnes menneskets tjeneste og verdighet.

Leo XIV stilte spørsmål ved hvorfor, mens maktsentrene lovpriser kraften til datasystemer, de mest sårbare befolkningsgruppene blir ikke tatt hensyn til og utsatt for utplyndring, og bemerket at akselerert kommunikasjon ikke fører til større sannferdighet, men snarere til spredning av desinformasjon til tjeneste for de mektige.
Paven fordømte sterkt bruken av vitenskap og teknologi til krig og ødeleggelse, og beskrev væpnet konflikt som den mest forkastelige menneskelige bestrebelsen for å underordne kunnskap til umenneskelig vilje.
Han påpekte også at den nåværende økologiske krisen fundamentalt er en antropologisk krise forårsaket av dynamikken i plyndring og uhemmet forbruk som kjennetegner den hegemoniske modellen, og oppfordret til bygging av en ekte fred basert på rettferdighet og fordelingsmessig likhet, i stedet for ustabile pakter diktert av den imperiale maktbalansen.

For sin del støttet UNESCOs generaldirektør Khaled al-Anani refleksjonene uttrykt av paven i sin encyklika «Magnifica Humanitas», som understreket avtalen mellom FN-organet og Den hellige stol om det presserende behovet for å etisk regulere teknologi og forsvare en fornyet multilateralisme mot amerikansk unilateralisme.
Al-Anani bekreftet behovet for å bevare menneskelig samvittighets forrang fremfor digital automatisering, og forfektet internasjonalt samarbeid som det primære verktøyet for å beskytte folks rettigheter og stoppe utnyttelse i den digitale tidsalderen.
KOMMENTAR: I sin rundreise rundt om i verden har pave Leon uttrykt bekymring over at ny tekonologi kun blir brukt til å berike de rike og ikke til gagn for befolkningen.
Lenke: https://www.telesurt … gemonico-tecnologia/

Tass, 19. september: Tass, 19. september: Moskva sier at Latvia og Estland prøver å skremme russere som ønsker å stemme. Talskvinne for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, forklarte at politiet sjekker og registrerer dokumentene til enhver person som prøver å komme inn i den russiske ambassaden.

Russiske statsborgere som ønsker å stemme i valgene til Statsdumaen blir skremt i Latvia og Estland, sa talskvinne for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, til Vesti.
«Selvfølgelig kan og bør vi snakke om den direkte skremselen av våre landsmenn i deres ønske om å stemme, spesielt skjer dette direkte i Latvia og Estland», sa hun.
«For eksempel, hvorfor nevner jeg disse landene? Fordi der sjekker og registrerer politiet dokumentene til enhver person som prøver å komme inn i den russiske ambassaden, og gjennomfører bokstavelig talt en folketelling.»
[farge=blå]Lenke:[/farge] https://tass.com/politics/2190143. Talskvinne for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, forklarte at politiet sjekker og registrerer dokumentene til enhver person som prøver å komme inn i den russiske ambassaden.

(illustrasjon fra AI)

Russiske statsborgere som ønsker å stemme i valgene til Statsdumaen blir skremt i Latvia og Estland, sa talskvinne for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, til Vesti.
«Selvfølgelig kan og bør vi snakke om den direkte skremselen av våre landsmenn i deres ønske om å stemme, spesielt skjer dette direkte i Latvia og Estland», sa hun.
«For eksempel, hvorfor nevner jeg disse landene? Fordi der sjekker og registrerer politiet dokumentene til enhver person som prøver å komme inn i den russiske ambassaden, og gjennomfører bokstavelig talt en folketelling.»
[farge=blå]Lenke:[/farge] https://tass.com/politics/2190143

El Siglo, 14. september: Viktigheten av det 18. BRICS-toppmøtet. I en kontekst av samtidige kriger i Ukraina og Midtøsten, klimakrise og handelsfragmentering, sluttet BRICS å være bare en klubb av fremvoksende økonomier. I New Delhi presenterte de seg som et laboratorium for å fremme multilateralisme.
Frei Betto, teolog, 14. september 2026. Det 18. BRICS-toppmøtet, som ble holdt i New Delhi 12. og 13. september, var det mest komplekse og kanskje det viktigste siden blokken ble opprettet. Møtet, ledet av India og med temaet «Motstandskraft, innovasjon, samarbeid og bærekraft», avsluttet en syklus som forvandlet BRICS fra et økonomisk akronym til en sentral politisk aktør. (Illustrasjon av AI)

I dag representerer den utvidede blokken – Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika, Egypt, Etiopia, Indonesia, Iran, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia – 45 % av verdens befolkning, 40 % av det globale BNP med kjøpekraftsparitet og 25 % av den globale handelen. Inkludert partnere og gjester fra det «utvidede segmentet», som inkluderer Cuba, møttes mer enn 30 land i New Delhi.

BRICS-medlemmene ankom India splittet. Krigen som ble startet av USA og Israel mot Iran for syv måneder siden har praktisk talt stengt Hormuzstredet og drevet oljeprisen til over hundre dollar. To medlemmer av blokken står på motsatte sider: Iran, medlem siden 2024, og De forente arabiske emirater, som suspenderte kontaktene med Teheran etter å ha blitt truffet av deres missiler.
Å finne en felles forståelse av konflikten i den endelige erklæringen ville være en stor test på modenhet. Det ble oppnådd.

Arrangementet ble avsluttet med enighet om fire hovedpunkter:

1) Bekymring for de økende spenningene i Midtøsten forårsaket av medvirkningen mellom USA og Israel, og forsvar av staters integritet og suverenitet.

2) Fordømmelse av innføringen av ensidige sanksjoner og tvangstiltak som bryter med folkeretten, inkludert økonomiske og sekundære sanksjoner som rammer sårbare befolkningsgrupper.

3) Forsvar av Cuba: På anmodning fra brasiliansk diplomati, representert av utenriksminister Mauro Vieira, uttrykte BRICS sin bekymring for skjerpingen av den kriminelle blokaden som Det hvite hus har innført. De krevde en slutt på de økonomiske og finansielle restriksjonene, i samsvar med FNs resolusjoner.

4) Global styring: Et sterkt forsvar for å reformere verdensordenen og utvide FNs sikkerhetsråd, som en forsterkning av multilateralismens rolle.

I en verden preget av vestlige sanksjoner, tollsatser og bruk av dollaren som et politisk våpen, har den økonomiske agendaen sluttet å være rent teknisk. Sanjay Mahlotra, sentralbanksjef i India, tok opp spørsmålet om forholdet mellom hurtigbetalingssystemer og sentralbankenes digitale valutaer (CBDC-er) i medlemslandene. Tanken er å redusere kostnader, legge til rette for handel i lokale valutaer og redusere avhengigheten av dollaren.
Dette er en agenda som irriterer Washington. Donald Trump har allerede kalt BRICS «anti-amerikansk», men den er av direkte interesse for Brasil, den største eksportøren av soyabønner og storfekjøtt, og for India, en stor energiimportør.
KOMMENTAR: Bric ble etablert i 2006 Brasil, Russland, India og Kina og i 2011 kom SørAfrica med i Brics. Kjernen har alltid vært at landene skal samarbeide med multilateralisme som basis. Etter hver har handel med nasjonale valutaer viktig og har eksplodert siden 2022. Dette fordi USA bruker dollaren som økonomisk våpen.
Lenke: https://elsiglo.cl/l … cumbre-de-los-brics/

The Spectator, 15. september: Mennesket er født til å spise lunsj, men nå spiser alle ved pulten. Ifølge undersøkelser fra nettmatsupermarkedet Ocado er det en kraftig økning i antall kontoransatte som smører matpakke. Meningsmålinger tyder på at 46 prosent av yrkesaktive har begynt å ta med seg mat hjemmefra oftere det siste året. Årsaken er åpenbar: de økte levekostnadene. Rundt tre fjerdedeler av de spurte mener at det har blitt for dyrt å kjøpe lunsj i nærheten av kontoret, og at det å ta med mat hjemmefra hjelper dem med å holde kontroll på økonomien. Farvel til salaten fra Pret a Manger og adjø til pølserullen fra Greggs; frem med matboksen.

Offisielle tall viser at prisen på en kafélunsj har steget med en tredjedel siden 2021, drevet frem av inflasjon etter pandemien og Labours økninger i trygdeavgifter, næringsskatt og minstelønn. Min faste bestilling hos Pret – fra det fine stedet rundt hjørnet ved Old Queen Street (en «Classic Super Club»-sandwich, tomatsuppe, en pose potetgull og Coke Zero, pluss en kjeks hvis jeg føler meg litt ekstra lysten på noe godt) – kommer på nesten 15 pund. Vi i «Speccie» har ikke fotballspillerlønn; å pakke inn en skinkesandwich i aluminiumsfolie eller ta med restene av gårsdagens «cottage pie» for oppvarming, gir langt mer økonomisk mening enn å spise ute. Men det er så kjedelig. (illustrasjon fra AI)

Det finnes ingen mer deprimerende måte å innta lunsj på enn å pakke ut en sammenklemt sandwich fra sin metalliske kokong, mens du unngår kollegaenes misbilligende blikk og forgjeves prøver å unngå å søle saus og smuler utover pulten og buksene – og føler deg sosialt utstøtt på grunn av manglende eventyrlyst. Det blir ingen ordentlig pause; den samme nettsiden blinker foran deg som du skrollet på helt til du bestemte deg for å gi etter for sulten klokken 11.45. Du sitter der, utilfreds, og tenker lengtende på godsakene du kunne ha kjøpt hos Leon eller Itsu, hvis du ikke var nok et ulykkelig offer for Rachel Reeves. Selv for oss udugelige skribenter er dette det nærmeste vi kommer – én gang om dagen – følelsen av å være en helt vanlig lønnsslave. Dette er ikke et liv for en mann av ord, men for folk med ordentlige jobber og reelt ansvar.
Link: https://spectator.co … -lunches-are-tragic/

Russian Today, 12. september: Russisk statsfond og BRICS Pay India enige om å bygge et betalingsprosjekt. Prosjektet vil utforske koblinger til Indias betalingsinfrastruktur og forberede pilottjenester, inkludert oppgjør i nasjonal valuta.
RDIF-sjef Kirill Dmitriev sier at Russland og India skal utvide samarbeidet om BRICS Pay og grenseoverskridende betalingsinfrastruktur.
Det russiske statsfondet og BRICS-blokkens indiske betalingsavdeling har blitt enige om å utvikle den økonomiske gruppens betalingsprosjekt, samt å jobbe med grenseoverskridende betalingstjenester. (illustrasjon fra AI)

Avtalen mellom det russiske direkte investeringsfondet (RDIF), BRICS Pay India og JSC BRICS Pay ble kunngjort fredag ​​– under Russlands president Vladimir Putins møter i India – før det 18. BRICS-toppmøtet i New Delhi.
Partnerne vil utforske måter å integrere BRICS Pay med Indias eksisterende betalingsinfrastruktur, forberede potensielle pilotprosjekter og jobbe mot lanseringen av grenseoverskridende betalingstjenester. BRICS Pay er blokkens desentraliserte rammeverk for grenseoverskridende betalinger.
Grenseoverskridende betalinger er et prioritert område for økonomisk samarbeid for BRICS-landene midt i vestlige sanksjoner og økonomisk ekskludering, der medlemmene søker større interoperabilitet mellom sine nasjonale betalingssystemer.
«Utvikling av moderne betalingsinfrastruktur er en avgjørende forutsetning for fortsatt vekst i handel og investeringer mellom BRICS-landene», sa RDIF-sjef Kirill Dmitriev. Han la til at BRICS Pay kan utfylle eksisterende nasjonale betalingssystemer og gjøre det mulig for dem å samarbeide.
Det foreslåtte systemet vil legge til rette for handel og investeringer mellom BRICS-landene, blant annet gjennom oppgjør i nasjonale valutaer, ifølge RDIF.
BRICS Pay India, den indiske delen av prosjektet, vil koordinere med indiske banker, betalingstjenesteleverandører, selgere og andre markedsdeltakere, mens RDIF vil støtte initiativet gjennom sitt investerings- og internasjonale partnerskapsnettverk.
KOMMENTAR: Brics-landene internasjonale betalinsystem har skutt fart etter USA misbrukt det vestlige betalingssystemet som baserer seg på us-dollar. Blant annet har Russland utviklet et eget betalingsystem MIR som er et alternativ til USAs Visa. Privatpersoner kan bruke Mir i flere Brics-land.
Det internasjonale betalingsystemet for handel, som dette samarbeidet er et eksempel på, har vært under rask utvikling i det siste. Systemet baserer seg nasjonale valutaer uten å gå omveien om dollar. Dessuten skaper omveien muligheter for USA til å straffe land de ikke er fornøyd med. Mye av handelen mellom Brics-landene foregår allerede i nasjonnale valuta, for eks 80% av handelen mellom India og Russland og størstedelen av Kinas handel med olje. Brics ønsker å skape en uavhengig system som baserer seg på nasjonale valuta og ikke kan misbruker til økonomisk krigføring.
Lenke: https://www.rt.com/i … cs-pay-india-russia/