På min blogg finner du artikler jeg plukker rundt omkring i verden og sansynligvis ikke blir publidert i Norge. De fleste artiklene kommer på trykk i avisa Friheten (Norges Kommunistisk Partis hovedorgan). I tillegg har jeg lagt med lenker til orginalartikkelen i min blogg.
Tass, 7. september: Situasjonen rundt Iran er det mest presserende politiske spørsmålet for BRICS, sier russisk diplomat. Sergey Ryabkov forklarte at det finnes land innenfor organisasjonen som «tar en sterkt kritisk holdning til det Teheran gjør og har gjort i det siste».
«Når det gjelder Iran, er situasjonen komplisert av det faktum at det finnes land innenfor BRICS som tar en sterkt kritisk holdning til det Teheran gjør og har gjort i det siste», sa han i et intervju med TASS Analytical Center før foreningens toppmøte i New Delhi 12. og 13. september. (illustrasjon fra Tass)
Sergey Ryabkov russisk diplomat
«Og generelt sett er situasjonen i Gulfen det mest presserende politiske spørsmålet for BRICS-medlemmer», la han til.
«Jeg kan forestille meg en situasjon der denne saken, i diskusjoner mellom lederne og under utarbeidelsen av det endelige dokumentet, som vi for øvrig jobber veldig intensivt med nå, vil kreve lang tid å ta opp. Og per i dag kan jeg ikke forutsi hva resultatet vil bli», bemerket han. Lenke:https://tass.com/politics/2183831
Tehran Times, 31. august: De innenlandske kostnadene ved Jordans allianse med Washington. Underskriverne oppfordret også til at Jordans flyplasser, havner, militærbaser og annen strategisk infrastruktur skulle skjermes fra enhver militær eller logistisk bruk knyttet til den regionale krigen, og oppfordret landet til å innføre en politikk med genuin nøytralitet. Brevet argumenterte for at tilstedeværelsen av utenlandske styrker utsatte Jordan for sikkerhetsmessige, politiske og økonomiske risikoer og økte sannsynligheten for at landet ble dratt inn i en krig der det ikke anser seg selv som en part.
Brevet må forstås i sammenheng med en skiftende virkelighet rundt den amerikanske militære tilstedeværelsen i Jordan. I årevis hadde den amerikanske tilstedeværelsen vært en av hovedpilarene i de to landenes sikkerhetssamarbeid og forble i stor grad et problem bak kulissene. Krigen gjorde den imidlertid plutselig til noe mye mer håndgripelig for deler av det jordanske samfunnet. (Foto av AI)
Jordan er vertskap for rundt 4000 amerikanske soldater, og de to landene opererer under et bredt rammeverk av forsvars- og militærsamarbeid. Under krigen krysset iranske missiler og droner rettet mot israelske eller amerikanske posisjoner jordansk luftrom, mens noen angrep traff anlegg brukt av det amerikanske militæret inne i landet. Angrep på amerikanske styrker stasjonert i Jordan, inkludert dødsfallene til amerikanske tjenestemedlemmer, forsterket bekymringen for at det å være vert for amerikanske tropper effektivt gjorde Jordan til en sekundær slagmark i krigen.
For underskriverne handlet imidlertid ikke saken bare om de militære risikoene. De koblet også den amerikanske tilstedeværelsen til Jordans utenrikspolitikk, spesielt dets nære forhold til Israel. Støtte til Palestina har dype røtter i det jordanske samfunnet, og krigen i Gaza, sammen med Washingtons støtte til Israel, har forsterket anti-amerikanske følelser blant deler av befolkningen. Som et resultat presenterte Irans angrep på amerikanske militære mål et komplisert bilde. På den ene siden utgjorde angrepene en direkte sikkerhetstrussel mot Jordan. På den andre siden forsterket de argumentet fra kritikere av den amerikanske tilstedeværelsen om at alliansen med Washington påførte landet direkte sikkerhetskostnader. Denne forbindelsen mellom krigen, det palestinske spørsmålet, den amerikanske militære tilstedeværelsen og nasjonal suverenitet gjorde brevet til noe bredere enn en enkel protest mot utenlandske tropper. KOMMENTAR: Flere og flere land begynner å oppdage at USA-baser ikke er en sikkerhtsgaranti men en stor sikkerhetstrussel. Eksempler på dette er Mecca-alliansen. Tettheten av USA-baser i MidtØsten gjør landene selv til til angrepsmål selv om de ikke er direkte med i krigen. I nyere tid har ikke USA tidligere opplevd så omfattende angrep på sine base som i denne Iran-krigen. Lenke:https://www.tehranti … ance-with-Washington
Tass, 27. august: Nezavisimaya Gazeta: Bangladesh invitert til å bli med i Mekka-pakten (Nye Asias “NATO” som ble etablert av Saudi-Arabia, Tyrkia og Pakistan, e.k.) Saudi-Arabia, det rikeste medlemmet av Mekka-pakten, en militærblokk med Tyrkia og Pakistan, inviterte Republikken Bangladesh til å bli med, annonserte Bangladesh. Mekka-pakten er en avtale mellom de tre sunnimuslimske landene, og 90 % av befolkningen i Bangladesh identifiserer seg med denne troen.
Saudi-Arabia, Tyrkia og Pakistan signerte den gjensidige forsvarspakten i Mekka 7. august. Alliansen deres var modellert etter NATO-traktaten, og Tyrkia som NATO-medlem med blokkens nest største hær var aldri et hinder. Ankara bekreftet at andre land kan bli med i den trilaterale alliansen. (foto fra AI)
AI-illustrasjon av Shri Lanka.
Kollol Kibria, en ekspert i Dacca, sa at Bangladeshs tiltredelse til pakten potensielt kan komplisere forholdet ikke bare til India, men også til Kina, Japan, Iran, Oman, Kuwait, De forente arabiske emirater, Russland og USA. «Selv om disse båndene ikke vil bli brutt umiddelbart, må Dacca ta et valg», advarte han, og bemerket at Tyrkia, Saudi-Arabia og Pakistan kan ha spenninger med de nevnte nasjonene.
Kibria beskrev det nåværende forholdet mellom Bangladesh og India som ekstremt utfordrende. Begge nasjonene søker å forbedre båndene. India har invitert den bangladeshiske statsoverhodet til å besøke New Delhi, men et besøk vil kreve gunstige betingelser, sier tjenestemenn i Dacca: Sheikh Hasina, den tidligere statsministeren i Bangladesh som trakk seg etter et studentledet masseopprør i 2024, flyktet til India, og en domstol i Dacca beordret bruk av dødelig makt mot henne. Bangladesh har insistert på at hun skal utleveres.
«Situasjonen med Hasina, som absolutt kan forvente en rettferdig og upartisk behandling av saken sin i en domstol i Bangladesh, vil garantert ha stor innvirkning på landets forhold til India. Og å bli med i Mekka-pakten vil forverre dem ytterligere, for Pakistan alene vil dra nytte av det. Kina vil heller ikke være fornøyd. Som NATO-medlem er Tyrkia alliert med Amerika, Kinas viktigste geopolitiske rival», sa Vinay Shukla, en indisk reporter, til Nezavisimaya Gazeta. Han tvilte på at Moskva heller vil dra nytte av at Bangladesh forlater nøytralitet, gitt Russlands interesser i landet der de bygger et kjernekraftverk. Lenke: https://tass.com/pressreview/2178199
TRTWorld, 24. august: Tyrkia styrker kommersiell integrasjon med islamske land. Tyrkisk eksport til islamske land når 41,5 milliarder dollar i løpet av de første syv månedene av 2026, en økning på 345,7 millioner dollar. (foto fra AI)
Tyrkiyes eksport til medlemslandene i Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) nådde 41,5 milliarder dollar i løpet av de første syv månedene av 2026, en økning på 345,7 millioner dollar på årsbasis, kunngjorde det tyrkiske handelsdepartementet mandag.
OIC ble opprettet i 1969 for å styrke samarbeid og solidaritet mellom islamske land og beskytte felles rettigheter og interesser, og representerer omtrent en fjerdedel av verdens befolkning og en tidel av den globale inntekten med sine 57 medlemsland, sa departementet.
I denne sammenhengen støtter departementets strategi for utvikling av eksport med OIC-medlemmer effektivt eksportørers aktiviteter mot islamske land som har en viktig plass i den globale økonomien.
I henhold til strategien, som også er inkludert i mellomlangsiktig program for 2026–2028, er målet at andelen islamske land i den totale eksporten, som for tiden er på 27 %, skal øke til 30 % innen 2028.
Innenfor strategiens rammer ble 21 land, hvis økonomiske og kommersielle data ble analysert i detalj, utpekt som fokusland i første fase, nemlig Aserbajdsjan, Bahrain, Bangladesh, De forente arabiske emirater, Algerie, Indonesia, Marokko, Elfenbenskysten, Qatar, Kuwait, Libya, Malaysia, Egypt, Nigeria, Usbekistan, Pakistan, Senegal, Saudi-Arabia, Tunisia, Jordan og Oman.
Tass, 23. august: AfD trekker Tyskland ut av eurosonen og Schengen-avtalen hvis de kommer til makten - leder. Tyskland hadde det mye bedre før innføringen av euroen, sa medleder i Alternative für Deutschland, Alice Weidel. (foto fra Tass)
Medleder i Alternative für Deutschland (AfD), Alice Weidel, har gjentatt partiets planer om å trekke Tyskland ut av eurosonen og trekke seg ut av Schengen-avtalen hvis de kommer til makten.
“Tyskland hadde det mye bedre før innføringen av euroen. Vi ser utbredt fattigdom blant store deler av den yrkesaktive befolkningen,” sa hun i et intervju med TV-kanalen ZDF.
Nå, ifølge Weidel, har ikke Tyskland lenger en sterk valuta, mens en svak euro forårsaker tap for vanlige borgere.
AfD-lederen berørte migrasjonsspørsmål og bemerket at problemene begynner ved grensen. «Vi vil stenge den (grensen - TASS), vi vil trekke oss fra Schengen-avtalen slik at folk fra Ceuta ikke lenger kan komme hit», sa hun, og la til at dersom partiet hennes kommer til makten, «vil alle syrere bli returnert til hjemlandet sitt» og «afghanerne vil ikke lenger bli brakt [til Tyskland] med fly».
Alternativet for Tyskland topper for tiden rangeringen av politiske partier i Tyskland. Lenke:https://tass.com/world/2176699
AfricaNews, 21. august: De første amerikanske deporterte ankommer Liberia under kontroversiell tredjelandsavtale. Tjue migranter deportert fra USA har ankommet Liberia, den første gruppen på opptil 1200 personer det vestafrikanske landet sier det vil motta under en ny avtale. Avtalen har vakt bekymring hos immigrasjonsadvokater om rettighetene til deporterte som sendes til land de ikke kaller hjem. (foto fra AI)
De 20 migrantene landet på Roberts internasjonale lufthavn utenfor Monrovia torsdag, og markerte starten på et program som kan føre til at så mange som 1200 personer blir overført til Liberia fra USA.
Liberiske myndigheter sier at de deporterte kan inkludere statsborgere fra Afrika, så vel som personer fra Nord- og Sør-Amerika og Karibia.
Avtalen er en del av en bredere amerikansk immigrasjonspolitikk under president Donald Trump som har involvert å sende deporterte til tredjeland i stedet for direkte til opprinnelseslandene deres. Lenke:https://www.africane … -third-country-deal/