Bjørn Osos Blogg

Telesur TV, 30. september: Irakere feirer i gatene den fullstendige tilbaketrekningen av amerikanske tropper. Invasjonen startet en langvarig syklus av vold og okkupasjon, preget av væpnet motstand og sekteriske konflikter som etterlot hundretusenvis av sivile ofre.
Denne onsdagen ble Bagdads Palestina-gate en feiringsscene for tusenvis av irakere som feiret den endelige tilbaketrekningen av amerikanske tropper etter mer enn to tiår med ulovlig okkupasjon og militær tilstedeværelse i landet.
Irakiske sikkerhetsstyrker deltok i feiringen med parader i Najaf og Bagdad for å minnes «Iraks nasjonale suverenitetsdag» etter den utenlandske militære tilbaketrekningen.
Timer tidligere avsluttet de amerikanske væpnede styrkene og den internasjonale koalisjonen sitt militære oppdrag i landet, etter å ha fullført tilbaketrekningen av sine siste tropper og utstyr fra Erbil flybase.
KOMMENTAR: Norges og USAs invasjon og okkupasjon av Irak ble feiret i Bagdad. Dette er en okkupasjon som har vært i mer en 20 år. En krig som var en del av krigen mot terror og som ikke har løst noen ting.
Link: https://www.telesurt … a-total-tropas-eeuu/

Tehran Times, 31. august: De innenlandske kostnadene ved Jordans allianse med Washington. Underskriverne oppfordret også til at Jordans flyplasser, havner, militærbaser og annen strategisk infrastruktur skulle skjermes fra enhver militær eller logistisk bruk knyttet til den regionale krigen, og oppfordret landet til å innføre en politikk med genuin nøytralitet. Brevet argumenterte for at tilstedeværelsen av utenlandske styrker utsatte Jordan for sikkerhetsmessige, politiske og økonomiske risikoer og økte sannsynligheten for at landet ble dratt inn i en krig der det ikke anser seg selv som en part.
Brevet må forstås i sammenheng med en skiftende virkelighet rundt den amerikanske militære tilstedeværelsen i Jordan. I årevis hadde den amerikanske tilstedeværelsen vært en av hovedpilarene i de to landenes sikkerhetssamarbeid og forble i stor grad et problem bak kulissene. Krigen gjorde den imidlertid plutselig til noe mye mer håndgripelig for deler av det jordanske samfunnet. (Foto av AI)

Jordan er vertskap for rundt 4000 amerikanske soldater, og de to landene opererer under et bredt rammeverk av forsvars- og militærsamarbeid. Under krigen krysset iranske missiler og droner rettet mot israelske eller amerikanske posisjoner jordansk luftrom, mens noen angrep traff anlegg brukt av det amerikanske militæret inne i landet. Angrep på amerikanske styrker stasjonert i Jordan, inkludert dødsfallene til amerikanske tjenestemedlemmer, forsterket bekymringen for at det å være vert for amerikanske tropper effektivt gjorde Jordan til en sekundær slagmark i krigen.
For underskriverne handlet imidlertid ikke saken bare om de militære risikoene. De koblet også den amerikanske tilstedeværelsen til Jordans utenrikspolitikk, spesielt dets nære forhold til Israel. Støtte til Palestina har dype røtter i det jordanske samfunnet, og krigen i Gaza, sammen med Washingtons støtte til Israel, har forsterket anti-amerikanske følelser blant deler av befolkningen. Som et resultat presenterte Irans angrep på amerikanske militære mål et komplisert bilde. På den ene siden utgjorde angrepene en direkte sikkerhetstrussel mot Jordan. På den andre siden forsterket de argumentet fra kritikere av den amerikanske tilstedeværelsen om at alliansen med Washington påførte landet direkte sikkerhetskostnader. Denne forbindelsen mellom krigen, det palestinske spørsmålet, den amerikanske militære tilstedeværelsen og nasjonal suverenitet gjorde brevet til noe bredere enn en enkel protest mot utenlandske tropper.
KOMMENTAR: Flere og flere land begynner å oppdage at USA-baser ikke er en sikkerhtsgaranti men en stor sikkerhetstrussel. Eksempler på dette er Mecca-alliansen. Tettheten av USA-baser i MidtØsten gjør landene selv til til angrepsmål selv om de ikke er direkte med i krigen. I nyere tid har ikke USA tidligere opplevd så omfattende angrep på sine base som i denne Iran-krigen.
Lenke: https://www.tehranti … ance-with-Washington

Tass, 27. august: Nezavisimaya Gazeta: Bangladesh invitert til å bli med i Mekka-pakten (Nye Asias “NATO” som ble etablert av Saudi-Arabia, Tyrkia og Pakistan, e.k.) Saudi-Arabia, det rikeste medlemmet av Mekka-pakten, en militærblokk med Tyrkia og Pakistan, inviterte Republikken Bangladesh til å bli med, annonserte Bangladesh. Mekka-pakten er en avtale mellom de tre sunnimuslimske landene, og 90 % av befolkningen i Bangladesh identifiserer seg med denne troen.
Saudi-Arabia, Tyrkia og Pakistan signerte den gjensidige forsvarspakten i Mekka 7. august. Alliansen deres var modellert etter NATO-traktaten, og Tyrkia som NATO-medlem med blokkens nest største hær var aldri et hinder. Ankara bekreftet at andre land kan bli med i den trilaterale alliansen. (foto fra AI)

AI-illustrasjon av Shri Lanka.

Kollol Kibria, en ekspert i Dacca, sa at Bangladeshs tiltredelse til pakten potensielt kan komplisere forholdet ikke bare til India, men også til Kina, Japan, Iran, Oman, Kuwait, De forente arabiske emirater, Russland og USA. «Selv om disse båndene ikke vil bli brutt umiddelbart, må Dacca ta et valg», advarte han, og bemerket at Tyrkia, Saudi-Arabia og Pakistan kan ha spenninger med de nevnte nasjonene.
Kibria beskrev det nåværende forholdet mellom Bangladesh og India som ekstremt utfordrende. Begge nasjonene søker å forbedre båndene. India har invitert den bangladeshiske statsoverhodet til å besøke New Delhi, men et besøk vil kreve gunstige betingelser, sier tjenestemenn i Dacca: Sheikh Hasina, den tidligere statsministeren i Bangladesh som trakk seg etter et studentledet masseopprør i 2024, flyktet til India, og en domstol i Dacca beordret bruk av dødelig makt mot henne. Bangladesh har insistert på at hun skal utleveres.
«Situasjonen med Hasina, som absolutt kan forvente en rettferdig og upartisk behandling av saken sin i en domstol i Bangladesh, vil garantert ha stor innvirkning på landets forhold til India. Og å bli med i Mekka-pakten vil forverre dem ytterligere, for Pakistan alene vil dra nytte av det. Kina vil heller ikke være fornøyd. Som NATO-medlem er Tyrkia alliert med Amerika, Kinas viktigste geopolitiske rival», sa Vinay Shukla, en indisk reporter, til Nezavisimaya Gazeta. Han tvilte på at Moskva heller vil dra nytte av at Bangladesh forlater nøytralitet, gitt Russlands interesser i landet der de bygger et kjernekraftverk.
Lenke: https://tass.com/pressreview/2178199

Tass, 9. august: Saudi-Arabia, Tyrkia og Pakistan skal anse angrep på ett land som angrep på alle. En felles uttalelse utstedt etter Mekka-toppmøtet understreker at avtalen har som mål å styrke den felles avskrekkingen mot enhver aggresjon. (Bilde fra AI)

Saudi-Arabia, Tyrkia og Pakistan har offisielt signert en trilateral forsvarsavtale, som etablerer en gjensidig forsvarsforpliktelse der et angrep på en av de signatarnasjonale nasjonene vil bli ansett som et angrep på alle tre, sa det tyrkiske presidentkontoret.
En felles uttalelse utstedt etter Mekka-toppmøtet understreker at avtalen har som mål å styrke den felles avskrekkingen mot enhver aggresjon og fastslår at ethvert væpnet angrep på et av de tre landene vil bli ansett som et angrep på alle. Den sørger også for utvikling av forsvarssamarbeid mellom de tre nasjonene.
Avtalen, kjent som Mekka Joint Defense Agreement, ble undertegnet av Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman, Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og Pakistans statsminister Shahbaz Sharif, og markerte et betydelig skritt i regionalt sikkerhetssamarbeid.
KOMMENTAR: Dette viser at statene i Midt-Østen har mistet trua på at USA kan forsvare dem. USA tenker alltid på seg selv.
De blir bare et angrepsmål med USA-baser. Både Saudi-Arabia, Tyrkia og Pakistan har USA-baser i landene sine. Vi de bli kastet ut ?
Men størsmålet er at dette samarbeidet er rette internt (Midt-Østen) eller eksternt.
[farge=blå]Lagring:[/farge] https://tass.com/world/2170183

Morning Star, 13. april: NESTEN 100 KRIMINELLE ETTERFORSKNINGER MOT VANNSELSKAPER BLE IVERKSATT I FJOR.
NESTEN 100 kriminelle etterforskninger ble iverksatt mot vannselskaper i fjor, men aktivister advarer regjeringen om at «mye mer må gjøres» for å takle forurensning i engelske og walisiske farvann.
Private vannselskaper har blitt rammet av 96 kriminelle etterforskninger siden april 2025 for påståtte «alvorlige brudd» som ulovlige kloakklekkasjer eller dårlig vedlikehold av anlegg, sa Miljødirektoratet (EA) i dag.
Regulatoren sa at vannleverandører kan bli ilagt bøter på flere millioner pund og bli tvunget til å utføre utbedringsarbeid.
Administrerende direktør i River Action, James Wallace, ønsket etterforskningene velkommen, men det ville ikke være nok med tanke på at vannselskaper slipper ut 1,8 millioner timer med kloakk bare i 2025.

KOMMENTAR: Ja, kapitalismen og liberatismen fører til “stabil, god og billig” tjenester til folket. Bøter blir selvsagt belastet folks tjenester (dvs abonnentene)