Bjørn Osos Blogg

Resumen, 29. august: Venezuela: Donald Trump og Delcy Rodríguez kunngjør en avtale som gir USA kontroll over mer enn 20 % av Venezuelas oljereserver / PSUV-uttalelse som støtter avtalen. Den folkemordsdrevne amerikanske presidenten, Donald Trump, og Venezuelas midlertidige president, Delcy Rodríguez, kunngjorde fredag ​​en avtale med koloniale preg som vil gi USA majoritetskontroll over 17 oljefelt og mer enn 65 milliarder fat med påviste venezuelanske oljereserver. (Foto: Resumen)

De 65 milliarder fatene vil representere omtrent 21,5 % av Venezuelas påviste reserver, anslått til rundt 303 milliarder fat av US Energy Information Administration (EIA).
De ville også tilsvare 141 % av USAs påviste råolje- og kondensatreserver, som til sammen var 46 milliarder fat ved utgangen av 2024, ifølge samme byrå.
Trump, som var den første til å kunngjøre avtalen, kalte den «den største oljeavtalen i historien».
Han hevdet at den ble forhandlet frem av utenriksminister Marco Rubio og krigsminister Pete Hegseth, sammen med Venezuelas midlertidige president Delcy Rodríguez og private selskaper.
KOMMENTAR: Hord er fordømmelse fra Vesten (og Norge) av at makt bestemmer hvem som «eier».
Lenke: https://www.resumenl … rting-the-agreement/

Tehran Times, 31. august: De innenlandske kostnadene ved Jordans allianse med Washington. Underskriverne oppfordret også til at Jordans flyplasser, havner, militærbaser og annen strategisk infrastruktur skulle skjermes fra enhver militær eller logistisk bruk knyttet til den regionale krigen, og oppfordret landet til å innføre en politikk med genuin nøytralitet. Brevet argumenterte for at tilstedeværelsen av utenlandske styrker utsatte Jordan for sikkerhetsmessige, politiske og økonomiske risikoer og økte sannsynligheten for at landet ble dratt inn i en krig der det ikke anser seg selv som en part.
Brevet må forstås i sammenheng med en skiftende virkelighet rundt den amerikanske militære tilstedeværelsen i Jordan. I årevis hadde den amerikanske tilstedeværelsen vært en av hovedpilarene i de to landenes sikkerhetssamarbeid og forble i stor grad et problem bak kulissene. Krigen gjorde den imidlertid plutselig til noe mye mer håndgripelig for deler av det jordanske samfunnet. (Foto av AI)

Jordan er vertskap for rundt 4000 amerikanske soldater, og de to landene opererer under et bredt rammeverk av forsvars- og militærsamarbeid. Under krigen krysset iranske missiler og droner rettet mot israelske eller amerikanske posisjoner jordansk luftrom, mens noen angrep traff anlegg brukt av det amerikanske militæret inne i landet. Angrep på amerikanske styrker stasjonert i Jordan, inkludert dødsfallene til amerikanske tjenestemedlemmer, forsterket bekymringen for at det å være vert for amerikanske tropper effektivt gjorde Jordan til en sekundær slagmark i krigen.
For underskriverne handlet imidlertid ikke saken bare om de militære risikoene. De koblet også den amerikanske tilstedeværelsen til Jordans utenrikspolitikk, spesielt dets nære forhold til Israel. Støtte til Palestina har dype røtter i det jordanske samfunnet, og krigen i Gaza, sammen med Washingtons støtte til Israel, har forsterket anti-amerikanske følelser blant deler av befolkningen. Som et resultat presenterte Irans angrep på amerikanske militære mål et komplisert bilde. På den ene siden utgjorde angrepene en direkte sikkerhetstrussel mot Jordan. På den andre siden forsterket de argumentet fra kritikere av den amerikanske tilstedeværelsen om at alliansen med Washington påførte landet direkte sikkerhetskostnader. Denne forbindelsen mellom krigen, det palestinske spørsmålet, den amerikanske militære tilstedeværelsen og nasjonal suverenitet gjorde brevet til noe bredere enn en enkel protest mot utenlandske tropper.
KOMMENTAR: Flere og flere land begynner å oppdage at USA-baser ikke er en sikkerhtsgaranti men en stor sikkerhetstrussel. Eksempler på dette er Mecca-alliansen. Tettheten av USA-baser i MidtØsten gjør landene selv til til angrepsmål selv om de ikke er direkte med i krigen. I nyere tid har ikke USA tidligere opplevd så omfattende angrep på sine base som i denne Iran-krigen.
Lenke: https://www.tehranti … ance-with-Washington

Pressenzia, 28. august: Appell til pave Leo XIV om å organisere et globalt ledertoppmøte for å ta opp spørsmålene om fred og atomnedrustning. (foto fra Hispan TVI)

Vi appellerer til deg, Deres Hellighet pave Leo XIV, som den lederen som har gjort den største innsatsen for å tale for menneskeheten som helhet, i stedet for for spesifikke nasjoner, religioner eller velgergrupper, om å be om et internasjonalt krisetoppmøte for å lede verden bort fra den nåværende krigsveien og potensiell atomkatastrofe, og for å fredelig løse de største krisene menneskeheten står overfor i dag. En slik innsats ville være i samsvar med dine gjentatte oppfordringer til fred og rettferdighet helt siden du overtok pavedømmet – oppfordringer som har inspirert og gitt håp til millioner, om ikke milliarder, av mennesker over hele planeten vår.

Den 10. juni 2025 publiserte den daværende amerikanske etterretningssjefen (DNI), Tulsi Gabbard, en kort, men rystende video som startet i Hiroshima og advarte om at vi er «nærmere randen av atomutslettelse enn noen gang før», og at «krigshissere fra den politiske eliten uforsiktig oppildner til frykt og spenninger mellom atommakter». «Det er opp til oss, folket», konkluderte hun, «å si ifra og kreve en slutt på denne galskapen. Vi må avvise denne veien til atomkrig og jobbe mot en verden der ingen trenger å leve i frykt for et atomvåpen-holocaust.»
Den 20. oktober 2025 advarte Sergej Narysjkin, sjefen for Russlands utenriksetterretningstjeneste SVR: «Verden opplever nå det mest skjøre øyeblikket for internasjonal sikkerhet siden andre verdenskrig.» Narysjkin fortsatte: «Vår felles, og kanskje viktigste, oppgave er å sikre at tilpasningen til den nye virkeligheten fortsetter uten en større krig, slik det har skjedd i tidligere historiske stadier.» Det har gått mange måneder siden de to etterretningssjefene slo alarm, og vi har bare kommet nærmere atomutslettelse – mye nærmere.

Da Gabbard og Naryshkin utstedte disse advarslene, raste krigen i Ukraina, Israel utførte sitt folkemord i Gaza, og spenningene var høye mellom Kina og USA om Taiwan og Sørkinahavet. Vi har siden lagt til den amerikansk-israelske krigen med Iran. Trusselen om tredje verdenskrig har dermed vokst eksponentielt.
Tegn fortsetter å dukke opp på at ledere planlegger for en slik eventualitet, selv om vi har visst i mer enn fire tiår at selv en begrenset atomkrig, for ikke å snakke om en storstilt en, kan utløse utenkelig skade globalt, inkludert atomvinter, som ville true med å avslutte livet på planeten vår. 20. august 2024 publiserte New York Times en forsideartikkel som advarte om at USA forberedte seg på å kjempe en samtidig trefronts atomkrig mot Russland, Kina og Nord-Korea. Samme dag rapporterte Bulletin of the Atomic Scientists om en voksende skole av atomstrateger som tror at en atomkrig kan utkjempes og vinnes, og dermed veltet flere tiår med forståelse av at en atomkrig ikke kan vinnes og aldri må utkjempes. I fjor sa den amerikanske admiralen Thomas Buchanan at USA forberedte seg på å utkjempe og vinne en atomkrig og ha nok atomvåpen i reserve til å kunne opprettholde sitt globale hegemoni. Nylig har den amerikanske politikksjefen i Pentagon, Elbridge Colby, diskutert behovet for at USA bruker taktiske atomvåpen i tillegg til å utplassere tropper fra Sør-Korea og Japan hvis det bryter ut kamper mellom USA og Kina over Taiwanstredet.
KOMMENTAR: Det er bra at noen tørr å snakke om fred og nedrustning.
[farge=blå]Lenke:[/farge] https://www.pressenz … nuclear-disarmament/

AfricaNews, 21. august: De første amerikanske deporterte ankommer Liberia under kontroversiell tredjelandsavtale. Tjue migranter deportert fra USA har ankommet Liberia, den første gruppen på opptil 1200 personer det vestafrikanske landet sier det vil motta under en ny avtale. Avtalen har vakt bekymring hos immigrasjonsadvokater om rettighetene til deporterte som sendes til land de ikke kaller hjem. (foto fra AI)

De 20 migrantene landet på Roberts internasjonale lufthavn utenfor Monrovia torsdag, og markerte starten på et program som kan føre til at så mange som 1200 personer blir overført til Liberia fra USA.
Liberiske myndigheter sier at de deporterte kan inkludere statsborgere fra Afrika, så vel som personer fra Nord- og Sør-Amerika og Karibia.

Avtalen er en del av en bredere amerikansk immigrasjonspolitikk under president Donald Trump som har involvert å sende deporterte til tredjeland i stedet for direkte til opprinnelseslandene deres.
Lenke: https://www.africane … -third-country-deal/

Pravda (engelsk), 20. august: Norge har blitt den viktigste gassleverandøren til EU for første gang, og overgår USA i volum, sa Eva Hrcinová, en representant for Europakommisjonen.
Norge har blitt den viktigste gassleverandøren til EU for første gang, og overgår USA i volum, sa Eva Hrcinová, en representant for Europakommisjonen. (foto fra AI)

«Vi mottar nå hovedsakelig gass fra Norge og USA, med litt mer fra Norge», presiserte Hrcinová på en briefing i Brussel.
EU-representanten la til at medlemslandene nå forbereder gasslagre i forkant av fyringssesongen.
«Tempoet er noe lavere enn tidligere år, men faktisk går alt bra, og i dag er vi veldig nær 62 %», sa Eva Hrcinová.
[farge=blå]Lenke:[/farge] https://news-pravda. … 6/08/20/2530093.html

BreakThrough News, 12. august: Hundretusenvis i India protesterer mot foreslått handelsavtale med USA. Store fagforeninger, som representerer millioner av bønder og arbeidere, har anklaget Narendra Modi-regjeringen for å støtte interessene til store selskaper på bekostning av millioner av indiske liv (foto fra AI)

Hundretusenvis av mennesker marsjerte i gatene over hele India, og tusenvis risikerte arrestasjon i forskjellige deler av landet mandag 10. august. Aksjonene var en del av et felles nasjonalt oppfordring fra bonde- og arbeiderforeninger som motarbeidet den foreslåtte handelsavtalen med USA og reiste andre krav.
Demonstrantene, som inkluderte bønder, arbeidere i uformell og formell sektor, studenter, ungdom og kvinner, marsjerte i flere byer og tettsteder i India til sine respektive regjeringskontorer med bannere og røde flagg, og heiste slagord om bonde-arbeider-enhet mot regjeringens politikk.

Noen steder kolliderte de også med sikkerhetsstyrkene som prøvde å blokkere marsjene deres, og beleiret regjeringskontorene midlertidig.
Demonstrantene krevde at den foreslåtte indisk-amerikanske handelsavtalen, annonsert av Donald Trump-administrasjonen tidligere i år, skulle trekkes tilbake, og kalte den i strid med indisk landbruk. De publiserte også et detaljert dokument med kravet.

Talerne snakket om hvordan en rekke lovgivninger fremsatt av denne regjeringen faktisk har skadet bøndenes interesser og landets landlige økonomi, som lenge har vært i vanskeligheter.
Talerne anklaget at ved å støtte en frihandelsavtale (FTA) med USA, har den ultrahøyreorienterte regjeringen, ledet av det hinduistisk-supremacistiske Bharatiya Janata Party (BJP), nok en gang avslørt sin underordning til imperialistiske diktater og sin likegyldighet til landets reelle interesser.

Et stort antall demonstranter ble sett på gatene i forskjellige indiske stater, som Vest-Bengal, Kerala, Tamilnadu, Tripura, Rajasthan, Haryana, Assam, Maharashtra, blant andre.
Protesten ble i fellesskap innkalt av Samyukta Kisan Morcha (SKM) og Central Trade Unions (CTUs) sammen med All India Agricultural Workers Association (AIAWA) og ble støttet av studenter, ungdom og kvinneforeninger.
SKM har utstedt et charter med krav og gitt regjeringen frist til 26. november, den seks årsdagen for bøndenes agitasjon på grensen til Delhi, til å oppfylle disse kravene, og advarte om en større ubestemt bevegelse ellers.

Jordbruksnød i India under Modi

[Read more…]