På min blogg finner du artikler jeg plukker rundt omkring i verden og sansynligvis ikke blir publidert i Norge. De fleste artiklene kommer på trykk i avisa Friheten (Norges Kommunistisk Partis hovedorgan). I tillegg har jeg lagt med lenker til orginalartikkelen i min blogg.
Break Through News, 17. juli: Fungerende president krever tilbakelevering av Venezuelas eiendeler og en slutt på sanksjonene i etterkant av jordskjelvet. Mens Caracas forhandler for å gjenopprette sine reserver og gjennomføre en vanskelig og ambisiøs gjenoppbyggingsplan, har dødstallene steget til nesten 5000, og uoffisielle rapporter indikerer at nesten 50 000 mennesker er savnet.
Dødstallet fortsetter å stige etter de to jordskjelvene som rammet Venezuela for mer enn tre uker siden, 24. juni. Ifølge presidenten for nasjonalforsamlingen, Jorge Rodríguez, er det rapportert om mer enn 4800 dødsfall og 17 000 skader så langt, noe som gjør dette til en av de verste naturkatastrofene i den karibiske nasjonens historie og den nest mest tragiske i Latin-Amerika og Karibia i løpet av det 21. århundre. Den er nest etter det ødeleggende jordskjelvet i Haiti i 2010, der omtrent 220 000 mennesker døde – en katastrofe som den karibiske nasjonen fortsatt ikke har kommet seg helt etter.
Og dette er nettopp en av de største bekymringene til diverse tjenestemenn og eksperter på naturkatastrofer: hvordan Venezuela skal klare å komme seg ut av denne humanitære og økonomiske tragedien.
FNs kommunikasjonskontor rapporterte at situasjonen er ekstremt alvorlig, spesielt gitt den forestående ankomsten av El Niño, som kan sette de tusenvis av mennesker som er rammet og fordrevet av de to jordskjelvene i fare: «Vi kan ikke ignorere muligheten for at en sterk El Niño kan utvikle seg og ramme Venezuela på et tidspunkt da mange mennesker allerede er fordrevet», sa Lucas Guedes Hackradt, leder for katastroferisikoreduksjon ved Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) i Venezuela.
Venezuela befinner seg i en ganske kompleks økonomisk situasjon. Etter over et tiår med økonomiske sanksjoner innført av Washington og dets allierte, har den venezuelanske økonomien blitt hardt rammet av mangel på forsyninger i et oljeproduserende land som siden andre halvdel av 1900-tallet har vært avhengig av å importere store mengder varer for å forsyne det innenlandske markedet. KOMMENTAR: Stille Norge opp for DETTE jordskjelvrammede landet ? Tvilsomt. Norge gjør ikke noe som USA ikke vil. De sender bare krokodilletårer. USA gir ikke tilbake de milliardene de har stjålet fra Venezuela. Bare fattige og sanksjonerte land som Cuba gir praktisk støtte. Link:https://breakthrough … rmath-of-earthquake/
Peoples Dispatch, 1. mai: Arbeidere og venstrepartier i Sør-Asia markerer 1. mai og forbereder seg på større kamper. Storstilte demonstrasjoner og møter ble organisert av fagforeninger og venstrepartier i alle land i regionen for å minnes martyrene i Chicago fra streiken i 1886 for en åtte timers arbeidsdag.
Hundretusenvis av arbeidere fra alle hjørner av Sør-Asia gikk ut i gatene fredag 1. mai for å feire den internasjonale arbeiderdagen eller 1. mai-dagen, og fornyet sin forpliktelse til å konfrontere det akselererende angrepet på arbeiderrettigheter og den intensiverte levekostnadskrisen.
De hundretusenvis av arbeiderne som var ute i gatene bestemte seg også for å videreføre arven fra Chicago og fremme sin kollektive kamp mot kapitalismens utnyttende praksis for å skape en bedre og egalitær verden.
1. mai-demonstrasjon i Sri Lanka. Foto fra PD.
Sri Lanka
Det regjerende partiet National People’s Power (NPP) og flere andre partier holdt store demonstrasjoner for å markere 1. mai i forskjellige deler av landet, inkludert i hovedstaden Colombo.
President Anura Kumara Dissanayake deltok på et av disse demonstrasjonene i Talawakelle, hvor han fremførte 1. mai-hilsenen og understreket regjeringens politikk for å bringe landet ut av den langvarige økonomiske krisen.
President Dissanayake la også ut en 1. mai-melding på nettet, der han inviterte til større offentlig deltakelse for å bidra til å bygge en «kollektiv innsats» for å forbedre forholdene til den arbeidende befolkningen i landet.
India
I India ble det organisert flere demonstrasjoner og møter i forskjellige deler av landet, inkludert i større byer som Mumbai, Kolkata, Bangalore, Hyderabad og stater som Kerala, Tamil Nadu, Rajasthan, Haryana og Himachal, blant andre, for å markere dagen.
En større felles demonstrasjon ble holdt i hovedstaden New Delhi, som gikk gjennom gamlebyen og avsluttet ved rådhuset.
Talere i de fleste av årets demonstrasjoner fremhevet den økende mobiliseringen av arbeidere i stort sett uorganiserte sektorer i Noida og andre deler av hovedstadsregionen.
Senteret for indiske fagforeninger (CITU) organiserte et protestmøte i Noida, i strid med politiets ordre, for å fremheve motstanden mot den pågående undertrykkelsen av bevegelsen for bedre minstelønn i byen og for å uttrykke solidaritet med de streikende arbeiderne.
Pakistan
Et 23 kilometer langt rickshaw-møte ble organisert i Lahore av Mazdoor Kisan Party (MKP) og Punjab Rickshaw Union (PRU) for å markere dagen.
Tusenvis av rickshaw-sjåfører deltok i demonstrasjonen som gikk gjennom de største sentrene i Pakistans største by.
MKP-leder Taimur Rahman og Baba Najmi, en revolusjonær punjabisk poet som tok opp relevante spørsmål for arbeiderklassen i landet, som en anstendig minstelønn, bedre implementering av arbeidsrettighetslover og beskyttelse mot kapitalistisk utnyttelse, holdt demonstrasjonen.
Bangladesh
I Dhaka holdt Arbeiderpartiet i Bangladesh (WPB) et møte for å markere 1. mai. De fleste av partiets toppledere deltok på demonstrasjonen.
WPB bemerket hvordan «arbeidsutnyttelse vedvarer på tvers av sektorer – fra uformelt arbeid til industriell produksjon. Minimumslønn er ikke sikret, og den herskende borgerklassen unnlater konsekvent å beskytte arbeidernes interesser», og lovet i en pressemelding i anledning av dette å fortsette sin kamp for en bedre og rettferdig verden.
