Bjørn Osos Blogg

Russian Today, 4. september: Verdens største formuesfond vurderer å kvitte seg med amerikanske statsobligasjoner for 80 milliarder dollar. Norges foreslåtte kutt kommer samtidig som Washington står overfor økende underskudd og synkende etterspørsel etter gjelden sin.
Norges statsobligasjonsfond på 2,3 billioner dollar kan redusere beholdningen av amerikanske statsobligasjoner kraftig under en foreslått revisjon som tar sikte på å øke avkastningen gjennom andre typer gjeld, har institusjonen annonsert. Endringen kan redusere statsobligasjonsbeholdningen med nesten 80 milliarder dollar, ifølge estimater fra Financial Times. (illustrasjon fra AI)

KOMMENTAR:[/color] Om dette er en midlertidig spekulasjon eller ikke, vites ikke. Statsobligasjoner er det lite etterspørsel for tiden, spesial fra USA (i følge media) og høy pris.
Sikkert er det at flere en europeisk har begynt å sikre sine formuer i Nord-Amerike. I siste nummer meldte vi at Frankrike, Nederland og Tyskland haddde begynt å overføre gullreserver til nasjonale lager. I Tyskland startet dette allerede i 2027.
Link: https://www.rt.com/b … und-us-treasury-cut/

Russian Today, 3. september: Nok et europeisk land overfører gull ut av USA. Den nederlandske sentralbanken kunngjorde at de har flyttet 86 tonn gullbarrer, hovedsakelig fra New York, men også fra Canada. Den nederlandske sentralbanken er det siste landet som har flyttet gullbeholdninger ut av USA, og kunngjorde onsdag at de hadde overført 86 tonn gullbarrer til London. Banken beskrev flyttingen som «kriseberedskap» i en tid med «økende geopolitisk uro». (foto fra AI)

Overføringen ble utført mellom mars og august. Hoveddelen av gullet ble flyttet fra New York, mens resten kom fra Canada. Bare rundt 27 tonn ble fysisk transportert over Atlanterhavet, mens resten ble oppnådd gjennom salg i Amerika og tilbakekjøp i London. Før overføringen hadde den nederlandske sentralbanken (DNB) 313 tonn i Nord-Amerika.
«Med denne flyttingen har vi forbedret omsetteligheten av gullreservene våre», ifølge en skriftlig uttalelse fra DNB-sjef Olaf Sleijpen. «Vi forventer at vi aldri vil trenge å bruke dem, men vi må styrke vår motstandskraft og beredskap.»

DNBs trekk kommer etter at Frankrikes sentralbank solgte sine resterende 129 tonn gull som ble holdt i Federal Reserve-hvelvene i New York mellom juli 2025 og januar 2026, og dermed ikke hadde noen gullbarrer i USA. Inntektene fra salget ble brukt til å kjøpe en tilsvarende mengde gull i Europa.
I 2017, under den første administrasjonen til USAs president Donald Trump, kunngjorde Tysklands Bundesbank at de hadde fullført overføringen til Frankfurt av 300 tonn av gullet som ble holdt i New York. I løpet av Trumps andre periode har flere fremtredende tyske økonomer etterlyst fjerning av bankens gjenværende beholdninger fra USA.
Venezuela under president Hugo Chavez repatrierte rundt 160 tonn av sine gullreserver fra utenlandske banker, et trekk som ble fullført innen januar 2012. Imidlertid holdes fortsatt rundt 31 tonn venezuelansk gull av Bank of England. Forsøkene som ble gjort av daværende president Nicolás Maduro for å bringe gullbarrene hjem ble hindret av Storbritannia, som ikke anerkjente Maduro som den legitime lederen av Venezuelas regjering.
KOMMENTAR: Det er kanskje ikke trykt lengre å oppevare gullet i USA. Man vet ikke når USA ikke få låne penger på sine statsobligasjoner og må bruke ande måter å skaffe inntekt for sine uttallige kriger.
Lenke: https://www.rt.com/n … ds-transfer-gold-us/

BreakThrough News, 2. september: Medlemmer av den nyopprettede kommunistligaen i Uganda ble nylig arrestert like etter å ha holdt sin første nasjonalkongress i landet.
Medlemmer av den nyopprettede kommunistligaen i Uganda ble arrestert og angivelig utsatt for alvorlig behandling av statlige sikkerhetsstyrker dager etter at organisasjonen avsluttet sin første nasjonalkongress, ifølge en uttalelse utstedt av ligaen. (Skjermdump fra BN)

Innledende nasjonalkongress for kommunistligaen i Uganda.

Kommunistligaen i Uganda sa at flere av medlemmene, inkludert nestleder Habibu Twahala, Odeke Dan og Namususwa Patricia, ble arrestert 29. august 2026 mens de deltok i en mobiliseringsaksjon.
Arrestasjonene kom kort tid etter at ligaen holdt sin første nasjonalkongress, som markerte organisasjonens formelle forsøk på å etablere seg som en politisk organisasjon som representerer arbeiderklassens interesser i Uganda.
Ifølge ligaen ble imidlertid medlemmene målrettet for å delta i politisk mobilisering.
«Forbrytelsen deres», sa organisasjonen, var «ikke noe annet enn å stå opp, offentlig, for verdigheten til det arbeidende folket i Uganda».
«For dette ble de pågrepet, arrestert og holdt tilbake mot sin vilje av et statsapparat som frykter den organiserte makten til sitt eget folk», sa Ligaen.
Lenke: https://breakthrough … -inaugural-congress/

Resumen, 29. august: Venezuela: Donald Trump og Delcy Rodríguez kunngjør en avtale som gir USA kontroll over mer enn 20 % av Venezuelas oljereserver / PSUV-uttalelse som støtter avtalen. Den folkemordsdrevne amerikanske presidenten, Donald Trump, og Venezuelas midlertidige president, Delcy Rodríguez, kunngjorde fredag ​​en avtale med koloniale preg som vil gi USA majoritetskontroll over 17 oljefelt og mer enn 65 milliarder fat med påviste venezuelanske oljereserver. (Foto: Resumen)

De 65 milliarder fatene vil representere omtrent 21,5 % av Venezuelas påviste reserver, anslått til rundt 303 milliarder fat av US Energy Information Administration (EIA).
De ville også tilsvare 141 % av USAs påviste råolje- og kondensatreserver, som til sammen var 46 milliarder fat ved utgangen av 2024, ifølge samme byrå.
Trump, som var den første til å kunngjøre avtalen, kalte den «den største oljeavtalen i historien».
Han hevdet at den ble forhandlet frem av utenriksminister Marco Rubio og krigsminister Pete Hegseth, sammen med Venezuelas midlertidige president Delcy Rodríguez og private selskaper.
KOMMENTAR: Hord er fordømmelse fra Vesten (og Norge) av at makt bestemmer hvem som «eier».
Lenke: https://www.resumenl … rting-the-agreement/

Tehran Times, 31. august: De innenlandske kostnadene ved Jordans allianse med Washington. Underskriverne oppfordret også til at Jordans flyplasser, havner, militærbaser og annen strategisk infrastruktur skulle skjermes fra enhver militær eller logistisk bruk knyttet til den regionale krigen, og oppfordret landet til å innføre en politikk med genuin nøytralitet. Brevet argumenterte for at tilstedeværelsen av utenlandske styrker utsatte Jordan for sikkerhetsmessige, politiske og økonomiske risikoer og økte sannsynligheten for at landet ble dratt inn i en krig der det ikke anser seg selv som en part.
Brevet må forstås i sammenheng med en skiftende virkelighet rundt den amerikanske militære tilstedeværelsen i Jordan. I årevis hadde den amerikanske tilstedeværelsen vært en av hovedpilarene i de to landenes sikkerhetssamarbeid og forble i stor grad et problem bak kulissene. Krigen gjorde den imidlertid plutselig til noe mye mer håndgripelig for deler av det jordanske samfunnet. (Foto av AI)

Jordan er vertskap for rundt 4000 amerikanske soldater, og de to landene opererer under et bredt rammeverk av forsvars- og militærsamarbeid. Under krigen krysset iranske missiler og droner rettet mot israelske eller amerikanske posisjoner jordansk luftrom, mens noen angrep traff anlegg brukt av det amerikanske militæret inne i landet. Angrep på amerikanske styrker stasjonert i Jordan, inkludert dødsfallene til amerikanske tjenestemedlemmer, forsterket bekymringen for at det å være vert for amerikanske tropper effektivt gjorde Jordan til en sekundær slagmark i krigen.
For underskriverne handlet imidlertid ikke saken bare om de militære risikoene. De koblet også den amerikanske tilstedeværelsen til Jordans utenrikspolitikk, spesielt dets nære forhold til Israel. Støtte til Palestina har dype røtter i det jordanske samfunnet, og krigen i Gaza, sammen med Washingtons støtte til Israel, har forsterket anti-amerikanske følelser blant deler av befolkningen. Som et resultat presenterte Irans angrep på amerikanske militære mål et komplisert bilde. På den ene siden utgjorde angrepene en direkte sikkerhetstrussel mot Jordan. På den andre siden forsterket de argumentet fra kritikere av den amerikanske tilstedeværelsen om at alliansen med Washington påførte landet direkte sikkerhetskostnader. Denne forbindelsen mellom krigen, det palestinske spørsmålet, den amerikanske militære tilstedeværelsen og nasjonal suverenitet gjorde brevet til noe bredere enn en enkel protest mot utenlandske tropper.
KOMMENTAR: Flere og flere land begynner å oppdage at USA-baser ikke er en sikkerhtsgaranti men en stor sikkerhetstrussel. Eksempler på dette er Mecca-alliansen. Tettheten av USA-baser i MidtØsten gjør landene selv til til angrepsmål selv om de ikke er direkte med i krigen. I nyere tid har ikke USA tidligere opplevd så omfattende angrep på sine base som i denne Iran-krigen.
Lenke: https://www.tehranti … ance-with-Washington

Tass, 27. august: Nezavisimaya Gazeta: Bangladesh invitert til å bli med i Mekka-pakten (Nye Asias “NATO” som ble etablert av Saudi-Arabia, Tyrkia og Pakistan, e.k.) Saudi-Arabia, det rikeste medlemmet av Mekka-pakten, en militærblokk med Tyrkia og Pakistan, inviterte Republikken Bangladesh til å bli med, annonserte Bangladesh. Mekka-pakten er en avtale mellom de tre sunnimuslimske landene, og 90 % av befolkningen i Bangladesh identifiserer seg med denne troen.
Saudi-Arabia, Tyrkia og Pakistan signerte den gjensidige forsvarspakten i Mekka 7. august. Alliansen deres var modellert etter NATO-traktaten, og Tyrkia som NATO-medlem med blokkens nest største hær var aldri et hinder. Ankara bekreftet at andre land kan bli med i den trilaterale alliansen. (foto fra AI)

AI-illustrasjon av Shri Lanka.

Kollol Kibria, en ekspert i Dacca, sa at Bangladeshs tiltredelse til pakten potensielt kan komplisere forholdet ikke bare til India, men også til Kina, Japan, Iran, Oman, Kuwait, De forente arabiske emirater, Russland og USA. «Selv om disse båndene ikke vil bli brutt umiddelbart, må Dacca ta et valg», advarte han, og bemerket at Tyrkia, Saudi-Arabia og Pakistan kan ha spenninger med de nevnte nasjonene.
Kibria beskrev det nåværende forholdet mellom Bangladesh og India som ekstremt utfordrende. Begge nasjonene søker å forbedre båndene. India har invitert den bangladeshiske statsoverhodet til å besøke New Delhi, men et besøk vil kreve gunstige betingelser, sier tjenestemenn i Dacca: Sheikh Hasina, den tidligere statsministeren i Bangladesh som trakk seg etter et studentledet masseopprør i 2024, flyktet til India, og en domstol i Dacca beordret bruk av dødelig makt mot henne. Bangladesh har insistert på at hun skal utleveres.
«Situasjonen med Hasina, som absolutt kan forvente en rettferdig og upartisk behandling av saken sin i en domstol i Bangladesh, vil garantert ha stor innvirkning på landets forhold til India. Og å bli med i Mekka-pakten vil forverre dem ytterligere, for Pakistan alene vil dra nytte av det. Kina vil heller ikke være fornøyd. Som NATO-medlem er Tyrkia alliert med Amerika, Kinas viktigste geopolitiske rival», sa Vinay Shukla, en indisk reporter, til Nezavisimaya Gazeta. Han tvilte på at Moskva heller vil dra nytte av at Bangladesh forlater nøytralitet, gitt Russlands interesser i landet der de bygger et kjernekraftverk.
Lenke: https://tass.com/pressreview/2178199