Bjørn Osos Blogg

BreakThrough News, 16. september: Israelsk filmfestival i Ghana utløser mer kontrovers. Ghana takket nei til Israels filmfestival. Nå må skolene deres svare. I slutten av august ble to israelske spillefilmer vist sammen med ghanesiske studentproduksjoner på Silverbird Cinema i Accra Mall i Ghana.
For andre år på rad var setene til denne israelske filmfestivalen tomme. Vanlige ghanesere takket nei til den israelske ambassadens filmer, og en fredelig demonstrasjon utenfor holdt plakater for Palestina og mot fortsatt drap på sivile i Gaza.
Det finnes et annet lerret ghanesere må nekte å se bort fra, hevdet demonstrantene. Lerretene vi har sett Gaza bli redusert til ruiner på, familier fordrevet igjen og igjen, sykehus og skoler ødelagt, og barn båret fra vraket av en krig som, til tross for våpenhvilen som ble kunngjort i oktober 2025, ikke har sluttet å drepe dem.
Noe annet kom imidlertid inn dørene til filmfestivalen: skolebarn. I uniform. På en søndag.
Elever fra Achimota School og Accra Girls Senior High School, to av Ghanas mest fremtredende offentlige ungdomsskoler, ble brakt inn til et ambassadesponset arrangement midt i en alvorlig politisk kontrovers. De av oss som var der så dem. Vi har fotografier og videoer. Spørsmålet Ghana nå må svare på handler ikke om kino. Det handler om hvem som sendte barna våre, og hvorfor. (foto fra BTN)

Den israelske filmfestivalen 2025

I fjor arrangerte ambassaden en ukelang israelsk filmfestival på samme sted og kalte det en øvelse i «dialog og gjensidig forståelse». Nesten 400 ghanesiske organisasjoner, studentbevegelser, fagforeninger, trossamfunn og sivilsamfunns-grupper signerte én uttalelse som oppfordret til boikott. Demonstranter samlet seg utenfor. Sponsorer trakk seg. Ambassaden erklærte likevel arrangementet som en suksess.
Veteranredaktøren Kwesi Pratt Jnr., som ble med i demonstrasjonen, mintes hvordan den «suksessen» så ut for et år siden for programmet «Alhaji og Alhaji»:
«Dette er første gang i mitt liv at jeg har sett 400 organisasjoner komme sammen for å signere én uttalelse som oppfordrer til boikott av filmfestivalen. Jeg ble med i demonstrasjonen på Silverbird Cinema, og noen få, veldig, veldig få, fremtredende ghanesere, inkludert Afenyo-Markin, deltok til tross for protesten. Men det var en fiasko. Rommet var tomt. Ghanesere avviste filmfestivalen fullstendig.»
Lenke: https://breakthrough … ks-more-controversy/

AfricaNews, 18. september: Under morgensolen beveget kvinner seg raskt gjennom pene buskrakker og plukket blåbær til Zimbabwes eksportmarked, som har åpnet seg på grunn av nye handelsavtaler med Kina.
Forvalterne av Forrester Estates-gården omtrent 100 kilometer nord for Harare ønsker å mer enn doble plantearealet sitt til 50 hektar neste år for å kapitalisere på den økende etterspørselen. (illustrasjon fra AI)

«Finansieringen, det er problemet», sa gårdssjef Albert Chakala til AFP.
Det sørafrikanske landet sendte sin første forsendelse med blåbær til Kina i juli etter at en plantesanitæravtale ble undertegnet for et år siden og Beijings oppheving av tollsatser på import fra 53 afrikanske land i mai.
«Avlingen vi har er ikke nok til å tilfredsstille markedet vårt», sa Chakala.
Mangel på tilgang til rimelig finansiering er en av de største hindringene for vekst for mange av Zimbabwes bønder, ifølge Horticultural Development Council (HDC), som representerer dyrkere og eksportører.
Likevel kolliderer løftet om nye globale markeder kraftig med Zimbabwes pågående økonomiske realiteter, der mangel på valuta rutinemessig gjør at bønder ikke klarer å finansiere den ekspansjonen som trengs for å møte etterspørselen.

«Vi ekspanderer litt etter litt, i henhold til hva vi får tilbake for det vi selger», sa Chakala.
Blåbær fra Zimbabwe når allerede europeiske, britiske og Midtøsten-markeder, men Kina – en av verdens største forbrukere av frukten som markedsføres mye for sine påståtte helsefordeler – tilbyr et potensielt transformerende nytt reisemål for bøndene som har råd til å skalere opp.
Zimbabwe er Afrikas tredje største blåbærprodusent etter Marokko og Sør-Afrika, og en av verdens raskest voksende blåbærprodusenter, ifølge HDC.

[Read more…]

Teheran Times, 16. september: Lekket bildemateriale og reduserte ammunisjonslagre avslører de ødeleggende konsekvensene av iranske angrep mot amerikanske baser. Fotografiske bevis, innhentet av CBS News og lekket direkte av amerikansk personell i aktiv tjeneste – som bevisst omgikk streng militær sensur – gir den første avgjørende visuelle dokumentasjonen av jevnede hangarer, fullstendig ødelagt kommandostruktur og utbrente brakker ved flere regionale baser.
Ved flybasen Prince Sultan i Saudi-Arabia bekrefter bildene et katastrofalt direkte treff mot et Boeing E-3 Sentry-fly for luftbåren varsling og kontroll (AWACS); flyets hale var revet av, og skroget – som huser radarsystemet – var utbrent av flammer. Tilsvarende ødeleggelser ble dokumentert ved Camp Buehring i Kuwait, en sentral base for amerikanske bakkestyrker og pansrede avdelinger i ørkenområdet. Bildene illustrerer tydelig at konvensjonelle amerikanske beskyttelsestiltak mot eksplosjoner, som for eksempel «T-vegger» av betong, har vist seg å være fullstendig utilstrekkelige mot den kinetiske kraften i moderne iranske luftangrep.(illustrasjon fra TT)

Et ødelagt Boeing E-3 Sentry-fly for luftbåren varsling og kontroll (AWACS) på Prince Sultan-basen i SaudiArabia

De visuelle avsløringene underbygger en alvorlig rapport fra generalinspektøren i det amerikanske forsvarsdepartementet, som avdekket tap av militært utstyr til en verdi av 3,7 milliarder dollar – inkludert ødeleggelse eller omfattende skader på nærmere 60 fly. I en obligatorisk orientering til Kongressen bekreftet tilsynsorganet at US Central Command (CENTCOM) ble utsatt for direkte angrep i åtte land: Kuwait, Bahrain, Qatar, De forente arabiske emirater, Saudi-Arabia, Irak, Oman og Jordan.
Avsløringene har blottlagt en kraftig svekkelse av moralen og en utbredt desillusjon blant amerikanske soldater. En utstasjonert soldat avviste forsvarsminister Pete Hegseths tidligere påstand om at de iranske prosjektilene bare var små «streifskudd» som trengte gjennom basenes yttergrenser, og uttalte: «Dette er omfattende skader på basene våre som ikke har blitt formidlet til den amerikanske offentligheten. Vi står her med lukkede øyne og blir slått i ansiktet… Vi forsvarer ikke disse basene. Vi ser bare på at de blir ødelagt.»
KOMMENTAR: Det er nok et sjokk for USAs politiske og militære ledelse at en fiende tørr å skyte tilbake. Det har ikke skjedd etter Vietnam-krigen. Arabiske land søker nå etter alternativer til USAs sikkerhetsopplegg. Et eksempel er Mecca-avtalen mellom Pakistan, SaudiArabia og Tyrkia.
Link: https://www.tehranti … ose-devastating-toll

El Siglo, 14. september: Viktigheten av det 18. BRICS-toppmøtet. I en kontekst av samtidige kriger i Ukraina og Midtøsten, klimakrise og handelsfragmentering, sluttet BRICS å være bare en klubb av fremvoksende økonomier. I New Delhi presenterte de seg som et laboratorium for å fremme multilateralisme.
Frei Betto, teolog, 14. september 2026. Det 18. BRICS-toppmøtet, som ble holdt i New Delhi 12. og 13. september, var det mest komplekse og kanskje det viktigste siden blokken ble opprettet. Møtet, ledet av India og med temaet «Motstandskraft, innovasjon, samarbeid og bærekraft», avsluttet en syklus som forvandlet BRICS fra et økonomisk akronym til en sentral politisk aktør. (Illustrasjon av AI)

I dag representerer den utvidede blokken – Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika, Egypt, Etiopia, Indonesia, Iran, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia – 45 % av verdens befolkning, 40 % av det globale BNP med kjøpekraftsparitet og 25 % av den globale handelen. Inkludert partnere og gjester fra det «utvidede segmentet», som inkluderer Cuba, møttes mer enn 30 land i New Delhi.

BRICS-medlemmene ankom India splittet. Krigen som ble startet av USA og Israel mot Iran for syv måneder siden har praktisk talt stengt Hormuzstredet og drevet oljeprisen til over hundre dollar. To medlemmer av blokken står på motsatte sider: Iran, medlem siden 2024, og De forente arabiske emirater, som suspenderte kontaktene med Teheran etter å ha blitt truffet av deres missiler.
Å finne en felles forståelse av konflikten i den endelige erklæringen ville være en stor test på modenhet. Det ble oppnådd.

Arrangementet ble avsluttet med enighet om fire hovedpunkter:

1) Bekymring for de økende spenningene i Midtøsten forårsaket av medvirkningen mellom USA og Israel, og forsvar av staters integritet og suverenitet.

2) Fordømmelse av innføringen av ensidige sanksjoner og tvangstiltak som bryter med folkeretten, inkludert økonomiske og sekundære sanksjoner som rammer sårbare befolkningsgrupper.

3) Forsvar av Cuba: På anmodning fra brasiliansk diplomati, representert av utenriksminister Mauro Vieira, uttrykte BRICS sin bekymring for skjerpingen av den kriminelle blokaden som Det hvite hus har innført. De krevde en slutt på de økonomiske og finansielle restriksjonene, i samsvar med FNs resolusjoner.

4) Global styring: Et sterkt forsvar for å reformere verdensordenen og utvide FNs sikkerhetsråd, som en forsterkning av multilateralismens rolle.

I en verden preget av vestlige sanksjoner, tollsatser og bruk av dollaren som et politisk våpen, har den økonomiske agendaen sluttet å være rent teknisk. Sanjay Mahlotra, sentralbanksjef i India, tok opp spørsmålet om forholdet mellom hurtigbetalingssystemer og sentralbankenes digitale valutaer (CBDC-er) i medlemslandene. Tanken er å redusere kostnader, legge til rette for handel i lokale valutaer og redusere avhengigheten av dollaren.
Dette er en agenda som irriterer Washington. Donald Trump har allerede kalt BRICS «anti-amerikansk», men den er av direkte interesse for Brasil, den største eksportøren av soyabønner og storfekjøtt, og for India, en stor energiimportør.
KOMMENTAR: Bric ble etablert i 2006 Brasil, Russland, India og Kina og i 2011 kom SørAfrica med i Brics. Kjernen har alltid vært at landene skal samarbeide med multilateralisme som basis. Etter hver har handel med nasjonale valutaer viktig og har eksplodert siden 2022. Dette fordi USA bruker dollaren som økonomisk våpen.
Lenke: https://elsiglo.cl/l … cumbre-de-los-brics/

The Spectator, 15. september: Mennesket er født til å spise lunsj, men nå spiser alle ved pulten. Ifølge undersøkelser fra nettmatsupermarkedet Ocado er det en kraftig økning i antall kontoransatte som smører matpakke. Meningsmålinger tyder på at 46 prosent av yrkesaktive har begynt å ta med seg mat hjemmefra oftere det siste året. Årsaken er åpenbar: de økte levekostnadene. Rundt tre fjerdedeler av de spurte mener at det har blitt for dyrt å kjøpe lunsj i nærheten av kontoret, og at det å ta med mat hjemmefra hjelper dem med å holde kontroll på økonomien. Farvel til salaten fra Pret a Manger og adjø til pølserullen fra Greggs; frem med matboksen.

Offisielle tall viser at prisen på en kafélunsj har steget med en tredjedel siden 2021, drevet frem av inflasjon etter pandemien og Labours økninger i trygdeavgifter, næringsskatt og minstelønn. Min faste bestilling hos Pret – fra det fine stedet rundt hjørnet ved Old Queen Street (en «Classic Super Club»-sandwich, tomatsuppe, en pose potetgull og Coke Zero, pluss en kjeks hvis jeg føler meg litt ekstra lysten på noe godt) – kommer på nesten 15 pund. Vi i «Speccie» har ikke fotballspillerlønn; å pakke inn en skinkesandwich i aluminiumsfolie eller ta med restene av gårsdagens «cottage pie» for oppvarming, gir langt mer økonomisk mening enn å spise ute. Men det er så kjedelig. (illustrasjon fra AI)

Det finnes ingen mer deprimerende måte å innta lunsj på enn å pakke ut en sammenklemt sandwich fra sin metalliske kokong, mens du unngår kollegaenes misbilligende blikk og forgjeves prøver å unngå å søle saus og smuler utover pulten og buksene – og føler deg sosialt utstøtt på grunn av manglende eventyrlyst. Det blir ingen ordentlig pause; den samme nettsiden blinker foran deg som du skrollet på helt til du bestemte deg for å gi etter for sulten klokken 11.45. Du sitter der, utilfreds, og tenker lengtende på godsakene du kunne ha kjøpt hos Leon eller Itsu, hvis du ikke var nok et ulykkelig offer for Rachel Reeves. Selv for oss udugelige skribenter er dette det nærmeste vi kommer – én gang om dagen – følelsen av å være en helt vanlig lønnsslave. Dette er ikke et liv for en mann av ord, men for folk med ordentlige jobber og reelt ansvar.
Link: https://spectator.co … -lunches-are-tragic/

Telesur TV, 14. september: Canada fremmer strategisk integrasjon med EU med bred offentlig støtte. Canadas statsminister Mark Carney utelukket landets formelle tiltredelse til den europeiske blokken og valgte strategisk sektorsamarbeid støttet av 81 % av innbyggerne, midt i handelsspenninger med USA. (Illustrasjon fra AI)

Canadas statsminister Mark Carney utelukket landets tiltredelse til den europeiske blokken og valgte å bygge en «enkelt allianse» med EU, et initiativ støttet av 81 % av innbyggerne, ifølge en meningsmåling som ble publisert denne mandagen. Tilnærmingen kommer midt i politiske og handelsspenninger med USA på grunn av Trump-administrasjonens overbærende tilnærming.
Carneys avklaring kom søndag kveld i Toronto, hvor han uttalte at Canada «ikke søker å bli medlem av EU» etter rykter om en mulig status som assosiert medlem. «Det vi søker, og det vi vil starte diskusjoner om, er et unikt partnerskap mellom Canada og EU», uttalte han, og la til at «vi deler de samme verdiene, har de samme prioriteringene og svært komplementære styrker.»
KOMMENTAR: Det er ikke bare Russland som vender seg bort fra USA og Trumps utenrikspolitikk.
Lenke: https://www.telesurt … -eu-apoyo-ciudadano/